Årets lille mini – rundtur i Spania gikk til Málaga, Sevilla, Córdoba og Granada.
Malaga
Vi reiste som vanlig via en overnatting på Gardermoen (Clarion Runway), og måtte opp sånn cirka midt på natten for å fly til Málaga kl. 07:20. Vel fremme i Malaga hoppet vi på flybussen inn til sentrum.
Málaga var vel egentlig bare ment å være et stopp på veien, da flyplassen ligger utenfor byen. Vi forbandt vel byen mest med nettopp dèt, at det er flyplassen for området, samt litt med treningsleirer for fotballag. Derfor spanderte vi bare èn natt i byen, med avgang tidlig neste morgen. Det kommer vi ikke til å gjøre neste gang, for det var en riktig så trivelig by, med masse flotte områder, spennende barer og god mat.
Det var masse lokale folk og mye lyd i siestaen fra Los Gatos, så vi måtte bare gå innom her. Først og fremst på grunn av sammenstimlingen av spanske familier, som nok er vår beste pekepinn på at vi har funnet en bra plass, men også litt på grunn av navnet.
Blir det for mye folk, så er det bare å gå et par gater unna “turiststripen”. Her er det da mange muligheter for å finne den store roen.
En av severdighetene vi plukket med oss var det romerske teateret. Vi fikk sett katedralen fra utsiden, da den av alle ting var stengt.
Kan vel og nevnes at Málaga er Pablo Picasso sitt fødested, med et museum som vi ikke prioriterte. Vi tok heller en tur i parken Paseo España. Det er jo masse slike parker rundt omkring i Spania, og solhungrige nordmenn som ikke har ro i seg til å ligge på stranden, kan godt tusle rundt i disse flotte parkene i stedet. Sol og skygge, en bra kombinasjon.
I fjor, da vi reiste til Bilbao, San Sebastian, Madrid, Toledo, så fikk vi sansen for å bytte ut hoteller med hostell og pensjonater. Det er en del billigere og ofte minst like bra. Personlig har vi ikke noe behov for å konversere med personalet på natten, så hotell er da ikke veldig nødvendig for oss.
I Málaga fant vi Dulces Dreams Botique Hostel & Cafè, på Plaza de los Màrtires Ciriaco y Paula, 6. Det var en gledelig overraskelse at det var en nydelig takterrasse der også. Dessverre hadde vi bare en natt her, og terrassen ble ikke særlig prioritert.
Sevilla
Tidlig på morgenen neste dag tok vi en taxi til busstasjonen og reiste med busselskapet Alsa til Sevilla. Det var en flott busstur med mye og variert natur.
I Sevilla hadde vi booket oss inn på Hotell Patio de la Alameda, Plaza de la Alameda de Hercules, 56. De fleste rommene lå inn mot to patioer. Disse åpne patioene som er vanlig i eldre hus i Andalucia, er jo bare helt supre. Det er vel ikke så merkelig at disse ingeniørene fra Nord – Afrika hadde et par triks i ermet når det gjaldt å bygge lurt i forhold til varmen, men likevel, man blir imponert. Det fungerer bra!
Til vår store glede hadde hotellet en skikkelig fin takterrasse som var åpen for alle som ønsket et glass med utsikt. Her var det skikkelig flott å nyte solnedgangen på kveldene.
Hotellet ligger i et vakkert område nord for sentrum, som heter La Macarena (ja, kult navn). Her er det relativt lite turisme og mye lokalt folkeliv. I parken eller hva man nå skal kalle plassen som heter Alameda de Hercules, samles folk på ettermiddagene og kveldene. Det er masse cafèer og serveringssteder langs begge sidene av plassen, også utenfor hotellet. Hotellet her i lakserosa rett bak oss på bildet. Vi hadde ca 30 grader på ettermiddagene, så ikke noe å klage på ang. temperaturen.
Det er mulig vi hadde flaks alle dagene, men vi klarte å treffe på helt utrolig god mat hver dag i Sevilla, ja, for den saks skyld på hele turen (vi er nok ikke kjent for å sette oss ned på de første og beste plassene, så av og til får vi virkelig igjen for det). Ett serveringssted vi returnerte til et par ganger, var like ved hotellet, Avanti Con la Guaracha (ikke restaurant, egentlig bar med mat?). Du store verden så god mat vi fikk der.
Når det gjelder severdigheter, så må det innrømmes at listen ligger høyt for at vi skal bruke mye tid på et besøk. Vi liker å bruke tiden på å tråle rundt i bakgatene på jakt etter små lokale buler med masse liv, og forhåpentligvis noe god mat eller drikke. Det er derfor ikke så mange severdigheter vi er innom, men noen måtte vi få med oss i Sevilla. Et merkelig landemerke er Metropol Parasol, et futuristisk byggverk som man kan gå rundt oppå og gir en flott utsikt over store deler av byen. Heis opp, billetten inkluderte vin, øl eller brus i baren.
I følge guidebøkene er katedralen i Sevilla verdens nest største kristne katedral og verdens største gotiske kirke, så vi måtte nesten dit også. Den var jo stor og flott, men vi brukte ikke mye tid der. Kirken er bygget over en moské, og kun minareten står igjen som et tårn ved kirken, så her var det bare komme oss opp da ingen av oss har vært i en minaret før.
Mat må man ha mellom all turistvirksomheten. Vi ramlet innom Bar Patanchón, hvor maten var noe så inni h….e god. Var faktisk innom her to ganger..
Vi plukket også med oss Torre del Oro (militært utsiktstårn/fengsel) på vei til Parque Maria Luisa, som er den største byparken i Sevilla. En stor del av parken utgjør komplekset Plaza de España.
Plaza de España er ikke åpent for publikum, men rimelig imponerende byggverk sett utenfra. Vi valgte merkelig nok ikke å leie oss en robåt..
Cordoba – en dagstur fra Sevilla
Vi måtte jo få med oss Mesquitaen i Cordoba, og valgte å ta det som en dagstur – med lyntog. Det tok 43 minutter hver vei, i 250 km/t.
Dette er vel et av de mest kjente byggverkene i Spania. og det er ganske godt kjent i hele verden, man kjenner i alle fall igjen bildene når man ser dem. Byggingen av moskeen startet i 785. Etter at de kristne hadde tatt byen tilbake, ble det bygget en katedral midt inne i moskeen på 1500 – tallet. Effekten av dette kan ikke beskrives eller vises med bilder, det må man nesten bare oppleve. Selv om vi ikke er så opptatt av severdigheter, så var dette virkelig verdt turen. Helt fantastisk, faktisk. Stilte oss som mange andre i billettkø før katedralen åpnet, så vi kom oss inn før hordene av asiater og franske skolekasser fra ca 14-16 års alderen inntok området.
Fem severdigheter på et bilde; Mezquita-katedralen, Triunfo de San Rafael, Punte Romano, Puerta del Puente og Torre de la Calahorra. De viktigste byggverkene ligger rimelig tett her nede ved elven.
På vei fra togstasjonen og ned mot katedralen fikk vi med oss gamlebyen og det jødiske kvartalet. Gamlebyen var fin, men mye likt de andre gamlebyene i spanske byer.
Hva er det med oss og byparker? Måtte bare komme oss unna turisthordene nede ved katedralen, og tok en tur innom den nyere delen av byen på vei til togstasjonen.
Tilbake i Sevilla
Resten av tiden i Sevilla var det jakting på flere “hull i veggen”, dvs. hyggelig serveringssteder med sjarme og masse lokale folk. Jakten var riktig så vellykket. Oppe i La Macarena fant vi f.eks. Casa Ricardo:
Litt mer sentralt fant vi stedet som ble døpt “hos gubbene på hjørnet”. Baren heter vel egentlig Monolo Cateca. Lite og trangt, med et “urinal” i stedet for toalett. Den feminine delen av reisefølget nektet å benytte seg av dette tilbudet.
Babyasparges med skinke og vaktelegg.
Etter mye om og men, og et par sprengte blodkar, greide vi omsider få tak i billetter på nett til Real Alcázar. Å stille seg i billettkø i steikende sol var ikke særlig aktuelt. Komplekset med alle palassene og hagene var veldig imponerende, og var den siste severdigheten vi fikk med oss i Sevilla før vi vendte nesen mot Granada.
Det er ikke bare selve palasset som er verdt å se, men hagene rundt er også flotte.
Dessuten møtte selveste påskekyllingen opp med søsken i palassets hage. De var sykt søte!
Granada
Siste stopp på turen var Granada. For oss var byen kjent på grunn av borgen Alhambra. Etter å ha lest litt mer på nett og i guidebøker begynte vi å skjønne at dette kunne bli mer spennende enn som så. Etter nok en nydelig busstur kom vi frem litt ut på formiddagen, til Hotel Monjas del Carmen på Plaza de Cuchilleros, 13. Nytt og fint hotell, med alt man trenger, bortsett fra blide ansatte. Det hadde de virkelig ikke.
Første dagen måtte vi forsøke å få litt oversikt over byen, noe som tilsynelatende er ganske enkelt i Granada, hvor man rett og slett kan gå langt opp i bakkene forbi den gamle arabiske bydelen Albaycin, og opp til Ermita de San Migel Alto for å nyte utsikten. Det var ikke bare vi som gjorde det, det var tydeligvis en “ting” å kjøpe seg en øl eller to og sette seg der oppe for å nyte utsikt og ettermiddagssol.
De fleste går ikke så langt, men stopper på plassen Mirador de San Nicolas, midt i Albaycin. Miradoren er det mest kjente utsiktspunktet for å se Alhambra fra. Her var det bare å stille seg i kø med litt spisse albuer for å få tatt det berømte bildet.
Eller så kan man støtte restaurasjonen av kirken på plassen, og betale 2 euro for å gå opp i tårnet. Lite albuer, og fantastisk utsikt.
I Granada holder de heldigvis fortsatt på tradisjonen med å server gratis tapas eller tapitas (små tapas) sammen med drikken. Det morsomme er at det ofte både er skikkelig god mat og variasjonen er stor. Her er èn av tapasene på Fogon de Galicia, som ligger i Calle Navas. I denne gaten ligger det utallige spisesteder av alle mulige typer. Det er et tips, for å si det slik.
Vi var flere ganger på Bar Casa Julio, hvor det alltid var masse folk og gode tapaser, som f.eks. klippfisk og boquerones (her som friterte sardiner)
Disse små grillspydene på Puerta del Carmen var skikkelig gode.
På samme sted, som forøvrig var meget stilig på alle måter, kunne man også kjøpe et glass cava med en østers, til bare euro 5,95.
Det var som nevnt Alhambra som var grunnen til at vi dro til Granada, så neste dag var det turen opp dit som sto på programmet. Det var en nydelig spasertur oppover bakkene fra hotellet, i en grønn og frodig skog som strakte seg opp til murene på borgen.
Selv om vi kjøpte inngangsbilletter et par uker før vi skulle hit, så fikk vi ikke billetter til Los Palacios Nazaires som er toppatraksjonen i palasskomplekset. Men vi fikk sett deler av det fra utsiden.
Den eldste delen av Alhambra er Alcazaba.
Monarken Carlos fikk revet flere mauriske palasser da han bygget El Palacio de Carlos, men konen fikk heldigvis stoppet han før mer ble revet. Selve palasset er firkantet, men gårdsplassen inni er rundt.
Hagene er naturligvis store og flotte mellom byggene.
Vi valgte å avslutte besøket i Alhambra med et besøk i Generalife som var sommerpalasset til de mauriske kongene. Palasset består for det meste av hager og vannspeil.
Godt gjemt under en blomstereng lå et nybygg..
Vi følte oss ikke helt ferdig med Albaycin, og valgte en annen rute opp til toppen enn sist.
Vi hadde egentlig bare planlagt å ta et glass vin i en bar, men endte opp på flamencoshow på samme plass. Det var selvsagt et rent turiststed, men de hadde god mat og showet var absolutt bra. Siden vi ikke hadde opplevd det før, var det bare å la seg “lure” til å se showet.
Bussturen fra Granada var lang, nesten åtte timer. Det hadde tatt litt kortere tid om det ikke hadde vært for narkokontroll på busstasjonen i Alicante, og enda litt kortere om de ikke hadde funnet noe.
Mye flott natur som suste forbi bussruten, her representert av Sierra Nevada.
Selv om komforten i bussen med internett og nettbrett var veldig bra, var det deilig med et stopp på en veikro på over 1100 meters høyde. Her fikk vi oss et ordentlig godt måltid før vi dro videre.
Vel fremme i Benidorm var det bare å bare hoppe inn i en taxi med Altea som siste stoppested for rundreisen vår.