Litt på impuls ble det nyttårsfeiring i Valencia. Vi hadde egentlig tenkt oss til Alicante, men Valencia fristet mer.
Busstasjonen i Benidorm er et supert utgangspunkt for å reise rundt, både lokalt, regionalt og videre ut i Spania og resten av Europa.
Denne gangen bodde vi på et hostel som heter Antigue Morellana,
Carrer d’En Bou, 2. Rommet var helt greit, ikke noe fancy, men mer enn bra nok. Sengen var ordentlig god, og vanntrykket utmerket. Ingen av delene er en selvfølge i Spania. Dessuten var personalet særdeles hyggelig (familiebedrift).
Tårnet til Iglesia de Santa Catalina er virkelig verdt et besøk. Fin trim opp trappene, og så har man hele Valencia som utsikt.
På dagtid var temperaturen ganske fin, i alle fall i solen. Valencia er ganske tett bebygd, så det er ikke bare å finne gode plasser å sitte med sol på vinteren når solen står lavt. Tipset da er å gå til kirkeplassen, Placa de la Reina. Masse turister, men det får stå sin prøve.
På tur til nyttårsfeiringen. Masse fint dekorerte gater.
Det blir ingen bilder av fantastisk mat fra nyttårsaften. Vi spiste riktignok til lunsj på Tinto Fino Ultramarino, og det er jo alltid en suksess. Den “fine” nyttårsmiddagen tok vi på Rincon 33, som er ranket høyt på Tripen mm. Dritplass, med unntak av komikken med servitører som snubler rundt og søler på gjestene. Maten så fancy ut, men smakte lite og ingenting.
På Placa del Ayunetemento var den store nyttårsfesten. Tusenvis av folk, men ikke noe stress med knuffing eller annet ubehag. Bare glede og fin stemning, og i god spansk ånd: alle er med, småunger, gamle, hunder, absolutt alle. Veldig koselig.
Det har vært fast praksis i noen år nå å arrangere show før og etter midnatt med lysshow og kjente DJer, i år bare kvinnelige. Det var veldig stilig.
Vi måtte også denne gangen ta turne langs en del av den 9 kilometer lange byparken (Jardines del Turia), som ender opp i den berømte Ciudat de les Arts i les Ciencies (på Valenciansk).
Puente del Mar, vist nok fra 1591. En av de mange broene som går over parken.
Ellers er det flott å bare vandre rundt på måfå i de vakre gatene i Valencia. Første nyttårsdag var det temmelig stille og rolig på morgenkvisten.
Tyrefekterarenaen er nydelig, uavhengig av hva man måtte mene om tyrefekting. Den brukes til alt mulig kulturelt, konserter, teater, mm. Har ikke sjekket om den også brukes til tyrefekting.
Vi snublet over over en helt spesiell plass på vår vandring, Ostras Pedrin, Carrer de Bonaire 23. Vi var nok veldig heldig, for vi var nesten alene der, og fikk maks service. De hadde masse ulike østers, og vi fikk en detaljert gjennomgang av menyen, på spansk. Kort tid etterpå var det smekke fullt.
Den ene er fra Asturia og den andre fra Valencia. Husker ikke hvem var hva. De hadde en hel meny med forskjellige østers.
Esglesia Sant Nicolau er en skikkelig “kremkake – kirke”. En kulturell ting må vi få med oss på hver tur. Denne kirken er nettopp åpnet for publikum etter lang tid med oppussing, og den er verdt besøket.
Mathallen, Mercat Central, er berømt, og det er helt fortjent. Her er det aller meste til salgs. Bildet er for eksempel fra en butikk som bare selger ulike egg. Tenker de har litt peiling på …egg.
Man får også kjøpt mat og drikke rundt om i hallen, og ikke bare på de åpnebare stedene som er serveringssteder. Også flere av de vanlige salgsbodene selger godsaker som kan spises her og nå, noe vi ikke oppfattet første gangen vi var her.
Finnes det en platesjappe med brukt vinyl der vi ferdes, så må den sjekkes ut. Det ble en fin fangst denne gangen også.
På tur til bussholdeplassen siste dagen tok vi turen innom en kattekafè. Her tar de inn gatekatter, vaksinere og steller dem, og sosialiserer dem i kafèen før de finner et fosterhjem eller et foralltidhjem. Flott tiltak, og en helt annerledes opplevelse enn alt annet man gjør på reisen. Veldig hyggelig avslutning på turen.
