Forfatter: Per

Ofte stilt spørsmål: har DERE aldri vært i London? Vi hadde faktisk ikke det, men nå har vi endelig vært der. Vi valgte denne gangen å høre på erfarne London-reisende siden dette var første turen hit, og valgte å ta lett på byen i første omgang. Vi holdt oss langt unna alt som krevde forhåndsbestilte billetter, venting, bestemte tidspunkt og kø-ståing. Det får vi heller ta neste gang.

Veldig behagelig med direktefly mellom Tromsø og Gatwick. Lokaltoget inn til Victoria Station var greit, men veldig fullt. Vi reiste med små kofferter, og var veldig glad for det.

Vi bodde på The Belgrave i bydelen Pimlico siden vi skulle reise fra Victoria Station med tog rimelig tidlig den dagen vi skulle hjem. Rolig og hyggelig område med pene bygg, og nok av butikker, barer mm.

Rommet var helt ok. Ikke så stort, men rent og pent, og et stort pluss for kjøleskap på rommet. Frokosten var enkel, men veldig god. Man kunne også bestille “Full English” for et tillegg i prisen.

En liten pitstop på White Swan før første runde med oppdagelser etter ankomst. Vi hadde planlagt hvor dagen skulle ende, så nå måtte vi ha et planleggingsmøte om hvordan vi skulle gå for å få med oss mest mulig på veien mot Soho.

Vi gikk først til Big Ben, parlamentsbygningen og Westminster Abbey.

Vi tok et glass på en temmelig kjent vinbar som heter Gordon`s Wine Bar. De har uteservering, men det anbefales virkelig å gå inn, det er akkurat så stilig og koselig som det ser ut på bildet.

Det var også mulighet for å kjøpe seg ostetallerken. De som “gikk” forbi oss, så veldig fristende ut.

Veldig lett å se når man kom til Chinatown. Alle gatene hadde hengt opp røde lanterner.

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å avslutte dagen med hamburger på Burger and Beyond Soho. Vi hadde lest og hørt mye om plassen, og burgerne var bra, men ikke SÅ bra som alt fuzzet på nett tilsa. De var i alle fall fristende å se på, det skal de ha.

Etter middag ruslet vi litt sikk sakk hjemover mot Pimliko. Vi fikk med oss Trafalgar Square, St. James Park og Buckingham Palace.

Dag 2. Etter en veldig god frokost på hotellet, så satt vi oss på rute 24 rett utenfor hotellet. Bussen tok oss hele veien opp til Hampstead Heath og Parliament Hill. Skikkelig fin sightseeing for en slikk og ingenting. Liker opplegget med å bare “tappe” inn med vanlig bankkort ved påstigning.

Boligområdene der oppe var temmelig posh, og i det hele tatt veldig fint.

Det var først og fremst utsikten som lokket oss opp til Hampstead Heath, og den skuffet ikke.

På veien tilbake hoppet vi av ved Camden Market. Gammelt og kjent marked med litt av det meste. Ganske digert og uoversiktlig, men gøy å rusle rundt å se på smått og stort.

Funky spiseplasser

Vi ruslet videre mot sentrum langs Regent`s Canal. Veldig pittoresk og koselig. Her var det oss, et par turister til, og noen joggere. Rimelig stor kontrast til folksomme Camden Market/Town.

På veien gikk vi oss inn i en liten “landsby” av kanalbåter som så ut til å ligge der på permanent basis.

Litt tilfeldig stoppet vi opp for en liten kaffe og kanelsnurr på Boxcar Baker & Deli. Herregud så godt bakverk. Dagens vinner.

Mercato Mayfair er et skikkelig stilig matmarked i en ombygd kirke. Det er en flott takterrasse i tillegg. Ikke det største utvalget av mat og boder, men de fleste vil nok finne noe å spise her.

Går man ned i kjelleren er det et par serveringssteder der også, og ikke minst et eget bryggeri. Veldig stilig, og ganske bra nivå på brygget.

Vi prøvde oss på gyosa og ramen fra Steamy & Co’s Bao Dumplings and Ramen. Slett ikke verst.

På veien hjemover svingte vi innom Bayley og Sage ved en tilfeldighet. En nydelig butikk hvor man fikk kjøpt det meste av rimelig eksklusive matvarer. Vi slo til med champagne, kjeks og ost. Vi kjøpte også noe jeg ikke tror vi tidligere har spist, Shortbreads. I ettertid fant vi ut at dette var typisk skotske kjeks. Ikke slankekost, men godt.

Neste dag siktet vi oss inn mot Kensington, Notting Hill og Portobello Road Marked som start på dagen.

Vi tok Portobello Road opp mot det kjente markedet. Vi kom så tidlig at verken boder eller turister hadde kommet helt på plass. På veien opp passerte vi den berømte bokhandelen fra filmen Notting Hill, som nå er en suvenirbutikk. Hadde det ikke vært et enormt bilde av Julia Roberts i vinduet, så hadde vi sikkert oversett den.

Turens store funn var Chai Guys Bakehouse. Kombinert tehus og bakeri som vi besøkte før vi begynte å vandre i gatene hvor markedet ligger.

De har virkelig tatt teen chai til et helt nytt nivå. Helt utrolig godt. Servicen var også veldig hyggelig.

Dette herlige bakverket blir til i det lille rommet i bakgrunnen, mens man sitter og nyter sin chai ute i cafèen. Det blir bare å komme seg rett tilbake hit ved neste besøk til London.

Vet ikke helt hva Portobello Road Marked er mest kjent for, men det var veldig mye brukte klær nederst. Ikke helt loppemarked, men ikke langt unna. Kan hende vi tittet innom feil område. Etter hvert som vi vandret lengere oppover, ble de forskjellige små bodene mer interessante. Da dukket det opp både mat og boder med diverse antikke, og ikke så antikke ting og tang.

Man finner det meste på markedet her. Disse ble ikke med hjem.

Etter å ha innsett at det ble lite shopping, tok vi en helt annen vei ned fra Portobello Road og nedover mot området bak Kensington Palace.

Churchills Arms, absolutt verd et besøk. Engelsk tradisjonell pub i fronten, og lengre inn lå det en thai-restaurant. Maten så skikkelig bra ut, men vi stod over da vi hadde helt andre planer.

Vi hoppet på en Über-båt fra Millibank pier og innover mot byen. Her “tappet” vi inn og ut med helt vanlig visa-kort. Mye rimeligere enn å ta en sightseeing-båt på Themsen. Vi snakket om å dra helt til Greenwich Park, men valgte å hoppe av på stoppet før Tower Bridge, og gå til Borough Marked for lunsj.

Markedet var litt kaotisk og uoversiktlig, men verdt er besøk. Man bør gå rundt og se seg litt om før man kjøper seg mat, bare får å få litt oversikt over hva som finnes, og hva man har lyst på. Det var veldig lite plasser å sitte, så verdt å finne noe som kan spises stående.

Saltet kjøtt med gassbrent ost i bagels. Ser fancy ut, smaker bare sånn passe.

Vinneren for vår del, Sausage Roll. Vet ikke helt hva vi forventet. Pølse i butterdeig?? Det vi fikk var godt krydret og kvernet kjøtt i butterdeig. Faktisk veldig godt. Har jo aldri spist det før, så om dette er en vanlig Sausage Roll, eller ikke, det aner vi ikke da dette ble den eneste.

The Shard! Det høyeste bygget i Storbritannia.

Ca 30 min etterpå.

The City var definitivt finest etter mørkets frembrudd, og vi tok vel egentlig en kveldstur den veien for å ta noen ok bilder.

Ikke noe tvil om at også Tower Bridge tok seg best ut med sin fine belysning når mørket hadde falt på.

Ny dag, nye muligheter. Westminster Cathedral var dagens første besøk. Dette var faktisk den eneste kirken vi var innom på turen, noe som er veldig ulikt oss.

Tid for Liverpoolkamp. Vi hadde lest at Spread Eagle var stedet for en Liverpoolsupporter på kampdag, og det stemte virkelig. Utrolig god stemning og skikkelig hyggelige folk. Anbefales på det sterkeste for Liverpoolfans om man er i byen på kampdag.

Enkelte var på fotballkamp, mens andre tok en titt i noen butikker.

Tilfeldigvis kom vi over Craft Beer Co. Anbefales både for de som vil ha øl, og de som vil ha en whisky. Her var det veldig mye rart og spennende. Vi greide å telle 48 ukjente øl-sorter på tappetårnene. De hadde også helt grei vin. Riktig nok ikke det store utvalget, men når man har vært på sin andel av brune engelske puber, så er man ikke alt for kresen.

Under brua her var vi innom en vinbar som heter The Winemakers Club. Ikke noe å rope hurra for. Heller noe å holde seg unna når det er kaldt ute, for det var like kaldt inne.

Vi avsluttet dagen på CASK Pub and Kitchen i vårt nabolag, Pimlico. De reklamerer med at det er første mikrobryggbar i London. Mange spennende øl og ikke minst en svært hyggelig service.

Neste morgen tok vi nok super bussrute, rute 26, fra vårt område og helt til Spitalfields, da vi hadde siktet oss inn på flere markeder i området. Glemte helt av å gå innom The Truman Brewery Markets, men det får man ta ved neste tur.

Det er absolutt verdt å ta turen hit for å se på de 20 supersøte elefantungene i bronse og deres mor. De skal være kopier av faktiske elefanter som tas godt vare på i et reservat i Afrika. Alle har en plakett med navn og historie.

Spitalfields Marked er ganske fint med mye bra kunst og diverse annet. Ikke så mye ræl og suvenirer som vi så på andre markeder.

Denne hyggelige damen hadde en spennende utvalg av vinyl som ikke er lett å få tak i ellers. En stykk LP ble pent tatt med hjem til Tromsø.

Et besøk til Horizon 22 er definitivt verdt et besøk. Dette er Londons høyeste utsiktspunkt, og det er gratis. Man bare booker seg billetter når de legges ut en dag i uka. Eller som oss, gå bort til inngangen og sjekk om det er noen ledige billetter. Skann en QR-kode, hent billetten og vis den til vaktene i døra, og simsalabim var vi helt oppe på 254 meter, med litt dotter i ørene. Helt fantastisk utsikt!

Utrolig lite folk til at det er gratis, søndag og midt i London.

Dessverre var vi ikke så heldige med været, men skal ikke klage. Og for de som trodde vi var oppe i London Eye, nix. London Eye er så lite at det ikke vises ordentlig i bildet, men det skal være en plass til høyre bildet, på andre siden av elven.

Etter å ha kjent litt på høydeskrekken var det fint å komme ned på bakken igjen. Vi fant oss en hyggelig pub inne på Leadenhall Marked for et pust i bakken, og lading av mobilen. Vi så et område med mange turister som tok bilder, og fant ut at noen scener fra Harry Potter og de Vises Sten hadde blitt filmet her.

St Dunstan’s in the East, en ruin av en kirke som ble bombet under andre verdenskrig. Nå er det en offentlig hage. Koselig og stille plass som gir en fin kontrast til det pulserende bylivet.

Her som ellers i London, dyrene i parkene er veldig tamme.

Vi ruslet ned til Themsen og fulgte den et stykke før vi krysset elven, og fortsatte på østsiden oppover mot Pimliko.

London Millennium Footbridge er både fin og en veldig bra måte å få litt perspektiv på byen uten å må stå på en trafikkert bru.

Mange fine utsiktspunkter når man rusler oppover langs østsiden av Themsen. Skikkelig bra utsikt til Horizon 22. Det er det høyeste bygget i bildet her.

London Eye er veldig populær, det vil si ganske lange køer. Vi sto over denne gang, og ruslet hjem til Pimliko-området for siste gang, nok en gang via Big Ben.

Sommerens spennende reise med tog og buss fra Bordeaux til Altea ble både innholdsrik og fantastisk flott.

Bordeaux

Vi startet reisen med å fly til Bordeaux, hvor vi valgte å bo på litt ut av sentrum og over på den andre siden av elven Garonne. Det var et rolig og stille nabolag, og det var nydelig å gå til sentrum over broen Pont de Pierre.

Vedlig hyggelig på Hotel Des Voyageurs.

Etter å ha sjekket inn, var det bare å komme oss ut for å se og bli kjent med byen.

Flott ankomst på sentrumssiden da vi gikk over broen. Det var utrolig mange som brukte sykkel i byen, så her var det bare å være forsiktige når veier og fortau skulle krysses.

Etter en god del vandring rundt i byen, fant vi oss en “vinbar” for smaking av vin. Dette er ikke hva vi vanligvis forbinder med en vinbar. Her kjøper man seg ikke et glass vin og drikker det stilt og rolig. På disse plassene er det meningen at man kjøper en vin-smaking. Vi kjøpte oss test av 3 forskjellige viner til 10 euro. Man kunne selv bestemme hvilken type vin man ønsket å prøve. Vi gikk for 3 røde som jentene anbefalte.

Mer vandring og oppdagelser av byen.

Bare ett glass vin til, så var det kveld på oss.

Tidlig opp og klar for vinmuseet, La Citè du Vin. Men før museet ble besøkt så måtte vi ha oss noe mat. Rett ovenfor museet ligger Les Halles de Bacalan. Dette er en mathall som servere både det ene og det andre. Vi startet med kaker og kaffe.

Til frokost ble det croissant, éclair med kaffekrem og en terte med bringebær. Vi konkluderte med at det var godt, men éclairs fra Lyon og Paris er i en egen klasse. Det ble med den ene her i Bourdeaux. Men skikkelig god caffe au lait hadde de.

La Citè du Vin er et stort interaktivt museeum med informasjon om både druetyper, vinens historie og produksjon. Vi hadde ikke forventet at det var så bra som det faktisk var.

Her kunne man lukte på alle mulige ulike dufter for å forhåpentligvis kunne gjenkjenne dem i viner. Et par overraskelser var det også, så man bør ikke stikk nesen alt for nært.

En av de interaktive utfordingene var å tråkke vindruer. Meget populært hos en familie som hadde med flere barn, for her blei det konkuranse mellom dem. Lurer på at det var far som vant..

Når man har gått rundt i museet og oppdaget og lært om vin, får man tilgang til baren i toppen av bygget. I billettprisen var det faktisk inkludert et glass vin.

Brua i bakgrunnen er meget spesiell da den hever veien rett opp mellom de fire tårnene. Dette fikk vi ikke oppleve da den lille cruisebåten som lå ved bredden ikke rørte på seg mens vi var i byen. Men sjekk bruen ut på youtube.

Tilbake i Les Halles de Bacalan for en matbit.

Nok en gang konkluderte vi med at rekene vi har i nord er bedre enn de fleste, selv om disse var ganske gode.

Etter å ha spist reker på Les Halles spaserte vi innover mot bykjernen etter elven Garonne og bygget Les Hangars. Heldigvis var det mange butikker og spisesteder her, da været ikke var særlig stabilt og solfylt denne dagen.

I mellom to skybrudd kom vi oss innover byen og til det gamle vin-museet, Musée du Vin et du Negoce de Bordeaux. Dette var rimelig annerledes enn det forrige. Her fikk vi en sliten plastperm med informasjon om byggets og vinens historie. Huset hadde vært et gammelt handelshus for vin. Anbefaler en tur hit også.

Her fikk vi også teste noen glass vin sammen med et lite foredag av en de hyggelige vertene.

Tror dette må være noen av de dyreste “sjokolade-rosinene” vi noen sinne har kjøpt. Rosinen er laget av restene etter vinproduksjonen av vintypen Sauternes. Dette var veldig godt sammen med en av rødvinene vi fikk prøve. Vi bare måtte kjøpe med oss litt.

Saint-Emilion

Neste morgen dro vi med lokaltoget til Saint-Emilion. Det første som møter en er uendelig rekker med vinstokker. Fra togstasjonen og opp til landsbyen vandrer man midt i vinproduksjonen.

Landsbyen var veldig koselig og pitoresk, men utover dagen kom det horder med turister. Kommer man hit på morgenen, er det imidlertid fredelig og fint. Det var ikke bare turister der, men også vinoppkjøpere som var innom de forskjellig butikkene for både å smake og å handle med vin.

På tur inn i byen var vi innom Badon Wine Boutique hvor vi traff en kjempehyggelig dame. Før vi gikk videre hadde vi plutselig fått smake 8 forskjellige rimelig eksklusive viner, og det gratis. Vi lovet at vi skulle komme innom på veien hjemmover. Og ja det gjorde vi, og hun “tvang” oss til å smake 4 nye viner. Endte jo så klart med å kjøpe med oss vin herfra. Herlig!

Kvelden ble avsluttet med vin fra Saint-Emilion og ost fra Madame Fromage Bourdeaux (rett rundt hjørnet fra hotellet) i den botaniske hagen, den også rimelig nært hotellet. Heldigvis skulle vi reise tidlig videre til Toulouse dagen etter, ellers hadde vi havnet i ostedisken en gang til. Hun som solgte oss osten var veldig god i engelsk og kunne forklare og anbefale forskjellige oster. Kommer du over Brie de Meaux med trøffel, så kjøp!

Kort oppsummert, Bordeaux ER vin, en helt fantastisk opplevelse for alle som liker vin og god mat.

Toulouse

I Toulouse stod faktisk rommet klart og ventet på oss da vi kom, selv om det var tidlig. Her bodde vi på superhippe Mama Shelter. (Det fantes også vanlig lys på rommet.) Helt fantastisk seng som gjorde det nesten vanskelig å komme seg opp om morgenen. Legg merke til maskene på lysene, Darth Vader og en sinnsyk kanin.

Vi hadde skikkelig god plass og rommet var generelt supert.

Toulouse er omtalt som Den røde Byen pga alle byggene som er i rød murstein. Og det var mange av dem. Det var egentlig en finere by enn Bordeaux, og litt mer åpen og oversiktlig.

Vi fant også noen av disse gamle bygningen med bindingsverk.

Vi klarte naturligvis ikke å gå forbi kattekafèen Chapristea.

Her fikk man både kose med kattene og spist lunsj. Maten var faktisk skikkelig god.

Etter maten vandret vi videre i kveldssolen.

Neste dag startet med en deilig kopp kaffe (cafe au lait, som vanlig) i morgensolen. Rett opp med moblien for å finne veiene mellom parkene vi hadde lyst til å besøke.

En croissante måtte man også ha før dagens utforskning av byparkene startet.

Først besøkte vi den japanske parken, Jardin Japonais Pierre Baudis. Denne ligger inne i en større park som heter Jardin Compans-Caffarelli. Den japanske hagen var liten, men veldig fin.

Grand Rond er en nydelig park som er knyttet til Jardin des Plantes og Jardin Royal med hver sin vakre bro.

Vi ruslet også langs kanalene i byen.

Etter alt det grønne, var det tilbake blant bygg i trange smug og gater mot den store attraksjonen i byen, Basilique Saint-Sernin de Toulouse.

Vi hadde hørt at man måtte spise and når man var i Toulouse, noe vi selvsagt gjorde. De kunne virkelig sin confiterte and på Le Comptoir du Taur, som lå i nærheten av kirken Basilique Saint-Sernin de Toulouse.

Etter middag vandret vi rundt til vi plutselig fant en bit av Skottland i Toulouse. Gutten var særdeles kunskapsrik og dyktig. Dersom man har lyst til å smake en sær whisky, eller bare ukens whisky, så anbelfales denne plassen. I tillegg hadde de egent microøl og et lite utvalg med god vin.

Kvelden ble avsluttet med en drink på takterrassen på hotellet vårt. Her kunne folk som ikke var hotellgjester også komme. Pizzaen kan virkelig anbefales.

Carcassonne

Ja, borgen ser faktisk slik ut! Togstasjonen lå i ytterkant av den delen av byen som betegnes som ny-byen, så vi fikk virklig sett borgen da vi gikk mot hotellet vårt som lå i den eldre delen.

Vi valgte å bo på Hotel du Pont Vieux, rett nedenfor borgen.

Vi brukte ikke hagen som tilhørte hotellet da det var null vindpust og litt (undredrevet) for varmt. Fin var den uansett.

Room with a Viewe.. Vi ante ikke at vi skulle få det beste rommet i hele hotellet (rom nr. 20)

Stort og lyst rom med veldig god air-condition.

Og det var til og med et ekstra rom.

Vi gikk rett opp til borgen, hvor det er en liten bebodd by innenfor murene. Det var utrolig flott der. Bildet lyver litt da vi greide å fange en bit hvor det ikke var hundrevis av turister. De fleste av byggene inneholder serveringsplasser, souvernirbutikker eller butikker med “handcraft” av mat eller drikke. Det ble rimelig “Disneyland” inne i borgen utover dagen.

Vi kjøpte billetter for å få tilgang på til borgens indre rom (slottet) og ikke minst mulighet for å gå rundturen oppe på muren. Det var det virkelig verdt. Anbefaler å kjøpe billettene på nett, da køen til billettkontoret vokste veldig fort i steikende sol.

Etter rundturen i både slott og borg, tok vi turen ned til ny-byen. Vi klatret opp et par kirketårn, og var skikkelig heldig med det ene. Skikkelig fin utsikt mot borgen.

Virkelig ingen grunn til å gå ut av rommet på kvelden. Rett og slett magisk. Vi satt på sengen med denne utsikten, akkompagnert av en lokal vin og anbefalte oster fra en hyggelig kar på L’oenologue-fromager som vi plukket med oss på veien hjem fra ny-byen.

Narbonne

Frem til nå hadde reisen forløpt uten noen problmer. Den relativt korte togreisen mellom Carcassonne og Narbonne var derimot svært krevende. Det be 45 varme og svette minutter. Det var totalt kaos med alt for mange folk og kofferter. Det var så vidt Elin kom seg inn, mens Per satt fast inne, med motsatt problem når vi ankom Narbonne. Det gikk bra til slutt!

Vi booket en leilighet på Airbnb, rett ved byens hovedtorg. Nok en gang var vi utrolig heldig med utsikten. Dette er faktisk utsikten fra vinduet i den lille leiligheten vår.

Narbonne er en eldgammel og opprinnelig romersk by. Den er liten og helt nydelig.

Rett forran erkebiskopens slott ligger La Via Domitia. Dette er en bit av en gammel romersk vei som en gang koblet Italia til Spania, via Narbonne. Ved å besøke Palais-Musée des Archevêques får man tilgang til blant annet det høyeste tårnet i komplekset med flott utsikt over kirken. Ps, trappen er trang og og det blir veldig varmt på en varm dag selv om man går tidlig opp. Vi besøkte tårnet på en veldig varm dag..

Utenfor markedshallen var det et utendørs marked hvor det duftet av alle mulige fantastiske retter som ble tilberedt på stedet.

Vi valgte nok en gang ost og varm baguette til frokost. For ordens skyld, vinen ble ikke drukket til frokosten..

Vår herlige husvert var arkeolog, og insisterte på at vi måtte få med oss byens romerske historie. Her er vi innom katakombene, L’Horreum.

Vi ruslet opp langs Canal de la Robine til byens store museum som ligger litt utenfor bykjernen. Det går også en gratis buss til og fra museet fra byen.

Musée Narbo Via var virkelig imponerende, og anbefales på det sterkeste. Vi hadde lest at det var lite informasjon på engelsk, men det stemte heldigvis ikke. Utstillingen var mye større en vi hadde fått inntykk av.

Vi avsluttet dagen med et lite måltid på Macar ved kanalen. Ovnsbakt Camenbert med nystekt baguette var til å dø for. Carpaccio de Boeuf var om mulig enda bedre. Gå dit!

Siste kveld i Frankrike. Vi bare satt i vinduet og nøt utsikten, denne kvelden også. Det var nå “frokost-vinen” ble drukket.

Barcelona

Buss fra Narbonne, med et par timers venting i Barcelona før ny buss til Valencia. Vi rakk akkurat en liten lunsj før vi byttet busselskap og fortsatte sørover.

Rett ved busstasjonen Barcelona Nord ligger El Puestu. Her fikk vi oss både salat med torsk, og endelig, patatas bravas som Barcelona er kjent for. Begge deler smakte virkelig godt. Anbefales!

Måtte ha oss et glass vin også.

Valencia

Vi hadde booket oss inn hos Hotel SH Suite Palace som lå inne i noen stille små gater uten trafikk. Ingen grunn for å ikke bruke dem neste gang vi besøker Valencia. Nok en gang et rom med sikkelig bra air-condition. Vi har plutselig blitt opptatt av dette etter at vi gikk på et par smeller forrige sommer. Virkelig verdt å legge et par kroner mer i et hotell med air-condition, og ikke bare klimaanlegg.

Etter å ha sjekket inn var det bare å komme oss ut for å oppleve byen. Selv om vi har vært her flere ganger, blir vi like begeistret hver gang vi er her. Denne gangen var det varmt og strålende sol.

Dersom tårnet er åpent bør man klatre opp alle trinnene. Man blir nok litt sure i lårene på veien opp, men belønnet med en fantastisk utsikt for en billig penge. Her er det ikke like mange turister som i tårnet til katedralen i Valencia.

Et av de enorme gummitrærne som er i Valencia.

De obligatoriske østersene måtte inntas hos Ostras Pedrin som alltid. Noen spiste, mens andre så på..

Neste morgen var det rett til Mercat Central for å kapre en krakk ved bardisken hos Cental Bar by Ricard Camarena (restauranten i byen har to Michelinstjerner). Her må man nesten komme før de åpner, ellers havner man i kø. Vi var der kl 0850, og da var det allerede flere som satt og ventet på at persiennene skulle trekkes opp.

Nok en gang valgte vi signatur sandwichen deres, Bocadillos Ricard Camarena. Vi valgte den lille da vi hadde planer om andre ting etterpå. Den er fortsatt ubegripelig god! Obligatorisk med en caña selv om klokka er 0900.

I varmen valgte vi en forfriskende horchata hos Orxateria Santa Catalina. Det blir litt søtt uten tilbehør, så vi tok også farton som skal dyppes i horchataen. Smaker helt ulikt alt annet vi har smakt av drikke.

Før vi skulle reise til Altea fikk vi oss en tur i park som lenge hadde gått under raderen for oss. Den blir en avstikker av Turia-parken, og anbefales å ta en tur i. Den er mye større en hva vi trodde. Her ligger også Museu de Belles Arts og Museu de Ciències Naturals, men de får vi heller besøke en gang det er kjipere vær.

Merkelige trær med pigger på stammen. Stod ikke noe skilt som forklarte hva dette var.

Etter elleve dager på farten begynte vi å kjenne at det kom til å bli greit å komme hjem til Altea for noen rolige dager som avslutning på årets rundtur. Begge var enige at dette måtte være en av de bedre feriene vi hadde vært på.

Vårt første besøk til Belgia ble en virkelig flott opplevelse. Vi hadde planer om å se så mye av de tre byene som mulig, samt å få smakt på de forskjellige belgiske spesialitetene som, sjokolade, vafler, chips og øl. Noe var fantastisk, noe veldig oppskrytt, men ikke minst fant vi noen helt fantastiske plasser som vi virkelig håper å få besøke igjen.

Grand Place. Dette må jo vare et av de vakreste torgene i Europa.

Vi bodde på Citadines Apart Hotel i området Saint Catherine. Området var helt supert, stille og rolig, men samtidig greit med spiseplasser mm.

Rom med et lite kjøkken var veldig greit. Ikke noe luksus, men alt fungerte som det skulle.

Første kvelden ble det ikke tid til så mye sightseeing, men vi fikk da prøvd en av de belgiske spesialitetene, blåskjell, på Grimbergen Cafe ( Pl. Sainte-Catherine 22). Det var helt vanvittig godt!

Av en eller annen grunn er altså pissende statuer en stor grei i Brussel.

Neste dag var det tidlig opp og ut på utforskning. Vi kjøpte et dagpass som gikk til bane, trikk og buss.

Det er litt vår i lufta når vi møter andunger.

Vi reiste litt ut av sentrum for å få med oss Atomium, en 102 meter høy installasjon som ble bygd til verdensutstillingen i 1958. Som Eiffeltårnet i sin tid, så skulle også dette rives etter utstillingen. Det var veldig lang kø for å komme inn i bygget, så vi stod over det. Oppe i øverste kuppel er det utsikt over hele byen.

Tilbake til Sainte Catherine og denne litt merkelige spiseplassen. De har bare uteservering, men temmelig fullt likevel selv om det var ganske kaldt i været. https://noordzeemerdunord.be/ . Man bestiller det man ønsker og så kommer de til bordet med mat og drikke, vist nok etter å ha ropt navnet ditt, og så man man gi seg til kjenne. Her kan man ikke sitte å drømme seg bort etter å ha bestilt.

Knivskjellene var helt enestående gode, og ganske billig i forhold til hva man ellers betaler for disse lekkerbiskene.

Vi prøvde oss å gjennom de mest kjente chocolateriene, Mary, Leonidas, Neuhaus og Elisabeth. Spiste også noen specoloos kjeks fra Dandoy, men skjønte ikke helt hvorfor de er så populære. Både kjeks og sjokolade ble betalt for pr gram, så det var helt greit å kjøpe bare noen få hos hver enkelt butikk.

Vi startet morgenen med et par kaffe og test av sjokolade. Helt ærlig så skjønte vi ikke fussen om belgisk sjokolade. Konkluderte med at det var greit å ha prøvd, men ikke noe å kjøpe med seg hjem.

Bare å holde øynene åpne når man vandrer rundt i byen, for det er mange små og store kunstverk på veggene. Dette med kattene var et av de mindre vi så.

Delerium cafe har ei egen gate med 8 forskjellige serveringssteder. Og skal ifølge nettsiden ha 2000 forskjellige øl på tapp. Vi prøvde en av dem. https://www.deliriumvillage.com/

Vi svingte også innom De Biertemple som er en øl-butikk med usedvanlig godt utvalg. De har ikke kjølerom her, så alt ølet er varmt. Da er det greit med kjøkken med kjøleskap på rommet. https://biertempel.wixsite.com/debiertempel

FromBe To You Shop. Dersom man har lyst til å smake øl før man kjøper, eller bare nerde om deilige og merkelige øl, så er dette virkelig et sted å anbefale. https://www.frombeforyou.be/en/

Belgisk Red ale var nytt for oss, varme komplekse malttoner og flott balanse på humlen.

Man får litt “flotte-bygg-overload” av å vandre rundt i Brussel.

Dessverre var vi så tidlig ute på tur, at museet inne i borgen ikke hadde åpnet. Vi får heller besøke det neste gang.

Fant ikke ut hvorfor Sancho Panza og Don Quixote stod på sokkel i Brussel, men hvorfor ikke?

En annen ting Belgia er kjent for er vafler. Vi prøvde vaffel fra Brussel, Liege og en merkelig fra Brügge. Forskjellig konsistens og utseende på dem. Det var også mye annet bakverk som fristet.

Finnes det virkelig så mange traktorer i Belgia? Vi gikk langs denne rekken i nesten en time. Passelig kaos, noe som nok også var meningen.

Bøndenes demonstrasjon var også årsaken til at vi gikk og ikke tok bussen, da all trafikk var blokkert og stod omentrent helt stille. Imidlertid tittet solen frem etter hvert, og målet for turen var absolutt verdt gåturen.

Tilbake i vårt eget område besøkte vi denne nydelige lille vinbaren: Winery Danseart, (Rue Léon Lepage 53). Veldig hyggelig betjening, og ikke minst; vi fikk smake en ordentlig god belgisk musserende vin.

Vi fikk også hilse på denne nydelige lille dachs-valpen på 10 uker. Herlig type, Pablo.

Neste dag tok vi toget fra Brussel Central og til Brügge. Vi spurte heldigvis om hjelp for å få kjøpt billettene, og den ansatte viste oss at vi kunne kjøpe billetter frem og tilbake, samt hoppe av i Gent, og få 50% på dem siden det var helg. Altså det lønner seg å be om hjelp av og til.

Sightseeing i kanalbåt. Veldig “turist”, men anbefales like vel. Sjeldent pittoresk liten by.

Vi trodde at det skulle være mindre turister i byen da det var 3 grader, vind og overskyet, men neida, det var ekstremt mye turister. I enkelte gater gikk man nesten i kø.

Restaurant De Wijngaert er en hyggelig liten restaurant hvor de griller på åpen varme midt i lokalet. Veldig greit å komme inn og få varmen i seg. Brugse Zot er for øvrig et fortreffelig øl. https://deguldenvalk.be/en/home-2/

Sykkelparkering ved sentralstasjonen i Gent. Dette er bare en del av den!

Det ble mye enklere å komme seg til Gent enn hva vi trodde. Etter hjelp med kjøp av rette billett, var det jo bare å gå av toget midt mellom Brussel og Brügge. Det viste seg å være en skikkelig flott og spennende by. Mye mindre turister enn i de to andre byene, men minst like fin. Når vi skal tilbake til Belgia, så blir vi nok å bo i Gent.

Midt i byen ligger Gravensteen, en godt bevart borg fra 1180. Rett og slett imponerende, og mye større enn den ser ut på bildet.

De Gulden Valk er et helt greit sted å få seg en liten pust i bakken. Deilig øl her som ellers i dette herlige landet for oss som liker slikt. https://deguldenvalk.be/en/home-2/

Tilbake i Brussel gikk vi innom Antoinette et Marguerite (2 rue Sainte-Catherine). Ost, vin, øl, marmelader, alt som er godt… Dette er en nydelig butikk og spiseplass. To herlige damer bak disken som mer enn gjerne guider deg gjennom alle herlighetene. Siden vi hadde kjøleskap valgte vi å kjøpe med oss en god del ost for testing hjemme på hotellet.

Her lages den beste baguetten vi noen gang har smakt, med comtèdressing, skinke og smeltet ost.

Herregud så godt!

En ting vi la merke til, og syntes var litt merkelig, uansett vær, så er det veldig mange som velger å spise ute. I dette tilfellet har man ikke noe valg, da det kun er uteservering.

Til og med en bar som bare har uteservering. Her var det utrolig populært senere på kvelden.

Kø for å få seg frites. Denne plassen har vært omtalt i flere youtub-videoer, og er tydeligvis blitt veldig populær. Uansett så serveres veldig mye av maten med frites ved siden, så man får prøvd nok av dem i løpet av ei helg.

Vi valgte å teste de berømte frites til Maison Antoine, (Jourdanplein 1). Det var nok dressingen som gjorde dette til en god frites, uten sausen ville den nok bare være en helt vanlig frites. Og det er vanligvis masse forskjellige sauser å velge mellom. Vi stod elegant over majonesen, og gikk for en saus-andalucie på en liten porsjon med frites.

Tror at vi ville fått et litt annet inntrykk av alle parkene om vi hadde reist en måned senere.

Vi hadde fått med oss at gratinerte blåskjell var en ting, og fant ut at det måtte prøves ut. Vi valgte å spise hos Aux Armes de Bruxelles, Rue des Bouchers 13, hvor vi fikk veldig god service og mat.

I ettertid angrer vi på at vi ikke valgte crepes til dessert.

Dette var nok de beste frites vi spiste på hele turen.

Rett ovenfor statuen Manniken Pis ligger Poechenellekelder. Neppe mange lokale som går her, men det var en trivelig plass med et stort utvalg av øl.

På vei ned til underetasjen kan man se bilder av mange av Manneken Pis sine forskjellige antrekk. Det finnes også et museum hvor klærne er utstilt.

På vei hjemover mot hotellet kom vi forbi Rosita’s Cantina (Rue du pont de la Carpe 12) som så utrolig koselig ut. En veldig hyggelig servitør greide å orden oss et bord selv om vi ikke hadde reservert på forhånd. Det var ikke aktuelt for oss å sitte ute, da det rett og slett var iskaldt.

De hadde store porsjoner med mat. En bolle med nacho m alt tilbehør, mettet oss begge. Vi så at ganske mange fikk med seg “doggi-bags” med restene sine i.

Da vi skulle reise hjem valgte vi riktig vei inn til Brussel Central, og fikk med oss smurfe-taket. Selv om det hadde vært vind, kaldt, rimelig overskyet og litt regn, så er vi begge enige om at det hadde vært en super tur, og at vi må tilbake til Belgia.

Årets sommerferie ble innledet med en 10-dagers “interrail” for godt voksne. Fly fra Oslo til Paris, så tog til Lyon, Barcelona og Valencia, før siste etappe med buss til Benidorm busstasjon.

39 grader ved ankomst. I langbukse fra Gardermoen. Rommet var ikke klart, så det ble noen klamme timer. Men, blide og spente likevel. Da vi bare hadde en hel dag i Paris, var vi enige om at vi ikke skulle prioritere severdigheter med køer.

På grunn av varmen ble ettermiddagen brukt til å rusle rundt i området Le Marais. Vi fant et avskjermet område som var veldig hyggelig, bestående av en rekke bakgårder som hang sammen. Le Village Saint-Paul. Koselig sted med flere cafèer og små kunstbutikker.

Kanalen i Saint-Martin er veldig sjarmerende og anbefales absolutt. Grunnet varmen var den godt besøkt av lokale folk som inntok både mat og drikke langs breddene.

Vi bodde på Ibis Paris Bastille, et ganske ordinært hotell, men området var supert. På søndag morgen var det stort marked like ved. I løpet av natta hadde det både regnet, og temperaturen var falt med 17 grader.

Man må jo nesten ha en croissant i Paris. Nydelig!

Det ble en god spasertur fra hotellet ved Bastillen og opp bakkene til Sacre Coeur, men absolutt verdt det da vi kom opp.

En rask tur forbi Moulin Rouge da vi var i området.

På veien fra Sacre Coeur til Eiffeltårnet fant vi denne nydelige kafeen

En bit av Tuileries-parken

Googlet oss frem til at Eiffeltårnet var best å fotografere fra enden av Rue De L’ Universitè. Vi var ikke de eneste som hadde funnet det ut.

Escargot (snegler i urtesmør) på La Jacobine. Restauranten ligger i et lite smug mellom Luxembourgparken og øya hvor Notre-Dame ligger (Ille De La Citè).

Løksuppen på samme sted var kjempegod. Anbefaler et besøk, selv om de fleste gjestene nok var turister (som ellers i dette området).

Tour Saint-Jacques. Vi hadde håpet å komme oss opp i tårnet, men de stengte rett før vi kom.

På adressen 28 Bd Beaumarchais ligger dette nydelige bakeriet som har både søtt og salt. Anbefales om man er i området i nærheten av Place de la Bastille!

Baguetten deres var så god at det nesten ikke var til å tro. Det blei siste måltid i Paris før vi dro til Gare de Lyon.

Vi reiste med Ouigo, et billig alternativ. Man må betale ekstra for bagasje og fast sete. Å betale for seteplass er et must da toget var veldig fullt. Vi likte toget veldig godt, særlig siden det hadde to etasjer og vi kunne nyte utsikten fra toppetasjen mellom Paris og Lyon.

Det er ikke noen restaurantvogn i disse togene, så det er greit å ta med litt niste.

Vi ble nesten litt overveldet over hvor vakkert Lyon viste seg å være, og utsikten fra det nydelige hotellrommet på Hotel Silky by HappyCulture var perfekt. Vi hadde rom i 6. etasje. Det var fantastisk å sitte på den lille balkongen på kveldene (når enkelte hadde kommet seg av høydeskrekken)

Første dagen ble det mest bare vandring rundt for å ta inn alle inntrykkene.

Byen deles av de to elvene Rhône og Saône, som møtes i sørenden av byen.

Nydelig utsikt oppe fra kirka. Anbefaler absolutt å ta turen opp hit. Vi tok en liten kabelbane opp da det var rimelig varmt om dagen. Man kjøper billetter på en automat før man går om bord.

Fant rette veien ned.

Lyon er jo mest kjent for å være hovedsenter for moderne kokkekunst, med superchefen Paul Bocuse i spissen. Imidlertid har de en mange hundre år lang tradisjon med en type serveringssteder som kalles Bouchon, hvor det serveres tradisjonell Lyon-spesialiteter i en lun atmosfære. Det sies at det ikke finnes noe tilsvarende ellers i verden. Det måtte vi jo prøve.

Bydelen i nordenden av sentrum, Les Pentes de la Croix Rousse var veldig sjarmerende. Særlig for oss som setter pris på ordentlig ølbrygging. Her er vi hos Tom & Co Brasseurs de Lyon. Dessverre kunne man ikke kjøpe øl fra tank, men vi fikk smake litt før vi kjøpte med oss noen flasker.

De var i full tapping da vi kom innom.

Vi gikk rett videre til neste bryggeri, La Beer Fabricque. Og her fikk vi både smake på ølet de laget, omvisning, samt kjøpe med oss noen bokser.

Vi fant en koselig plass oppe i Croix-Rousse området hvor vi prøvde oss på salat og carpaccio.

Ny dag og nye muligheter for god mat, så vi måtte innom Les Halles de Lyon Paul Bocuse for en titt og litt smaking. Vi kom da de åpnet dørene, og fikk rusle stilt og rolig omring. Tror ikke dette er markedet for den gjengse lyoner, men litt mer tilpasset turister.

Har aldri smakt tartelette a la praline før, så de måtte testes. Anbefales på det sterkeste!

Praliner. Vi måtte finne ut hva dette var da det dukket opp i diverse kaker og bakverk. Og etter vår mening, så passer praliner best der. Kan minne om steinharde sukkerglaserte mandler. Ikke noe som kommer til å bli kjøpt igjen, men godt i bakverk.

Vi lot oss så klart friste av en tartelette citron. Den smakte helt himmelsk.

Lengst sør på “øya” ligger Musée des Confluences. Vi var så tidlig at de ikke var åpnet ennå. Av omtale skulle museet huse både permanente og midlertidige utstillinger om antropologi og vitenskap.

Fant ut at Lyon ikke bare hadde gamle og pittoreske bygg. Fra området La Confluence.

En grønn boks.. Det virket som at de fleste av byggene som lå her nede var konferanse- og kontorbygg.

Eclair cafe. En kaloririk frokost nr 1 den dagen. Den var så god at vi måtte sette oss nedpå litt.

En snurr av croissant med praliner i. (escargot a la praline?)

Den dagen vi skulle reise vandre vi mot elven Saône og kom over det virkelige markedet hvor vanlige folk og restauranter handler. Her var det alt man kunne tenke seg av matvarer.

Her var det bare å velge og vrake i mengder med ost. Da vi skulle reise videre uten kjøleskap, måtte vi nøye oss med to vellagrede chevre-oster. Det gjorde ikke dama som stod ved siden av oss, hun kom med en kjølebag som hun fylte opp med div ost..

Ost og aprikoser til frokost nr 2.

Hopstore, for de som liker øl, og treig service. Naturligvis i området Les Pentes de la Croix Rousse. Vi endte med å kalle dette nabolaget “øl-området”.

På vei opp bakkene for siste gang i “øl-området”. Området som ligger ovenfor rådhuset er faktisk litt bratt. Et veldig rolig og fint nabolag med små kafeer og butikker.

Nydelig utsikt til Basilique Notre-Dame de Fourvière. Vi takker for oss, og håper å sees igjen.

Siste måltid før vi reiste videre med toget til Barcelona. Skinke og melon, noe så enkelt og godt.

For å reise mellom Lyon og Barcelona valgte vi det spanske togselskapet Renfe. De har linje mellom Lyon og Barcelona uten at man trenger å bytte tog. Det er ikke et lyntog, så vi fikk flere korte stopp på turen sørover.

Det var vel egentlig jakten på turistfrie områder som var målet for oppholdet i Barcelona. Vi valgte å bo på hotellet Parallel i bydelen Poble-Sec. Hotellet var kjempebra og bydelen var også koselig. Det er jo ikke fritt for turister, men absolutt noe annet enn La Rambla, selv om det bokstavelig talt tok kun 14 minutter å gå dit.

Carrer de Blai er en gate full av små koselige barer med tapas og pintxos.

Sant Hans aften, eller Sant Joan, feiret i Poble-Sec. Veldig hyggelig å feire sammen med glade familier som inviterte oss med (vi var nok de eneste utlendingene på torget).

Første morgenen tok vi en lang spasertur opp og rundt Montjuïc, som ligger rett bak Poble-Sec.

Festningen på toppen av Montjuïc, etter hvert fengsel under Franco-regimet. Et sted man har et dystert forhold til om man har lest bøkene til Carlos Ruiz Zafòn. Nå er det imidlertid fredelig og dekket av vakre vekster.

Den lille bydelen Sant Antoni var veldig fredelig og sjarmerende. Her er det så godt som bare lokalbefolkning som hygger seg i gater som er prydet med grønne trær og masse blomster.

El Raval. Rimelig midt i sentrum med trange sjarmerende gater.

På vår vei mot La Barceloneta stoppet vi på Cerveceri Vaso de Oro. Veldig morsom plass med mye liv og røre.

La Barceloneta.

El Pont del Bisbe (biskopens bro) i Barri Gòtic. Her det det nesten bare turister, men fint er det jo. Ruslet videre i diverse bakgater og holdt oss unna La Rambla.

Fortsatt i Barri Gòtic stoppet vi på BeerFinale. Koselig lokale og godt øl.

På vei forbi Familia de Sagrada.

Parc de la Ciutadella er kjempefin, og en deilig grønn oase midt i den travle bykjernen.

Et glass Vermouth på La Croqueteria Bar, Carrer de Blasco de Garay 59. Et stille torg i bydelen vår.

Himmelsk gode croquetas, særlig den med Stilton-ost. Etter dette kan vi aldri mer spise croquetas andre plasser..

Pride ble feiret på en seriøs måte i Barcelona. Det måtte jo være over hundre lastebiler i paraden, og hundre tusen med folk i gatene.

Vi fortsatte med det spanske togselskapet Renfe fra Barcelona til Valencia. Denne gangen med “restaurant” vogn. Traff faktisk en spansk servitør som hadde bodd i Danmark, og hadde veldig lyst til å prate dansk da han hørte vi var norske. Heldigvis har Per bodd i Århus, og kunne snakke dansk med han.

Nydelige Valencia, endelig tilbake!

Som vanlig må vi ha oss en lang tur i Turia-parken, som bestandig ender nede i Ciutat de les Arts i les Ciències. Turia-parken er ca 9 km lang, med 18 broer over, og et opprinnelig tørt elveleie hvor overskuddsvann ble ledet for å forhindre oversvømmelse av byen. En tur i parken anbefales, enten per fot eller med sykkel.

Kvelden ble avsluttet på Min Dou, en kinesisk spiseplass, rett over gata til hostallet vårt. Vi lærte således at det finnes et slags China-town i Valencia. Her er det valuta for euroen. Dersom man spiser her, se etter retter i halve porsjoner. Det er mye mat på tallerkenene.. Dama som serverte oss var like dårlig i spansk som vi er, men vi forstod at Per hadde bestilt en hot rett, og den var HOT. Vi kommer definitivt til å gå tilbake for de beste goyzaene ever!

Etter en lang og spennende tur gjennom Frankrike og østkysten av Spania bar det hjem til Altea med buss fra Valencia til Benidorm, og taxi siste etappe.

For en reise!

Ferie i ferien, hvilken luksus! Ny oppdagelsesferd i Spania. Hadde egentlig planlagt å dra fra Altea til Zaragoza, og så Madrid, og tilbake til Altea, men alle planer kan endres og tilpasses. Vi har egentlig ikke opplevd Alicante på en avslappet måte før, så hvorfor ikke.

Som vanlig hoppet vi på lokal transport, tok toget fra Altea, gry tidlig på morgenen.

I år ble som sagt Alicante plutselig en del av turen, ikke bare et sted for å skifte tog. Vi tok inn på Eurostar Centrum Alicante. Rommet var supert på alle måter, og hotellet kan trygt anbefales. Gangavstand fra både den ene og den andre togstasjonen.

Når man skal være turist i Alicante er den flotte gamlebyen et “must”. Veldig fine og koselige gater med flott utsikt når man kommer litt opp i høyden. Vi tok turen dit tidlig på morgenen (før det ble for varmt), og da var det nesten helt stille i gatene.

Promenaden er en av de finere vi har sett i Spania

Platja del Postiguet med borgen skuende over stranden og byen. Vi besøkte borgen, Castell de la Santa Barbara, forrige gang vi var i Alicante, så denne gangen ble den droppet. Men er man i Alicante for første gang, bør denne besøkes.

Synes det er gøy med disse enorme gummitrærne som er både på promenaden og i flere små parker inne i byen.

I forbindelse med den store Hogueras-fiestaen var det allerede i forkant kommet opp masse telt med salg av mat og drikke. Vi spiste noe røkt grillkjøtt, som var vanvittig godt. En stor øl passet god i varmen.

Morsom type som serverte kjøttet..

Calle San Francisco, eller bare soppgata, som vi kaller den.

D’Tablas i Calle Rafael Altamira. Dette var en skikkelig gøy plass å besøke. De lager ulike tapas og bærer rundt på brett, og så plukker man det man vil ha. Masse folk og veldig god stemning. Anbefales!

Altabirra i Calle Antonio Galdo Chápuli, 13. Dette er et lite microbryggeri som holder høy klasse på brygget sitt. Endelig begynner det å skje noe spennende også i Spania på ølfronten, og Altabirra står ikke tilbake for noen. God mat hadde de også.

Lyntog fra Alicante til Zaragoza, med togskifte på Atocha i Madrid. 20 minutter til togskifte var noe knapt, men det gikk med en liten “innersving” og en hjelpsom betjent på stasjonen.

ZARAGOZA

Hotel Sauce i Calle Espoz y Mina 33 . Bittelite rom rett opp av en trafikkert gate. Høres ikke helt bra ut, men det funket. Super lydisolering, god seng, bra bad og ikke minst aircondition med god effekt. Beliggenheten var optimal.

Vi har aldri vært i Zaragoza før, så det ble en god del vandring for å se på noen av severdighetene. Det var faktisk mye flott å se. Her ser vi kirken Basílica de Nuestra Señora del Pilar. Kjempestor og nydelig, både utenfra og inni.

Vi liker å ta turen opp i kirketårn og andre utsiktspunkter, og denne var riktig så fin. Litt sug i magen hos enkelte..

Puente de Piedra (kan vel oversettes med fotgjengerbroen), med bacilicaen i bakgrunnen. Rimelig velbrukt “hotspot” for foto.

Etter noen få minutters venting begynte skumringen å komme.

Så må vi få presentere turens høydepunkt: Los Victorinos i smuget Calle José de la Hera 6. En disk med tapas/pinxos, hyggelig betjening og masse god vin. Høres heller vanlig ut i Spania, men smaken på maten var alt annet enn vanlig. Det anbefales å reise ens ærend til Zaragoza for å spise her. Vi spiste her begge kveldene vi var i byen. Og at den lå rett ved hotellet vårt gjorde jo heller ikke noe.

Slottet Aljaferia. Her har det vært gjort mange ombygginger og oppgraderinger opp gjennom årene, men det er flott og absolutt verdt å få med seg.

Tyrefekterarenaen er nyrenovert og tar seg flott ut. Ble passert på vei fra slottet og inn mot sentrum.

Tapasområdet El Tubo. Masse spennende plasser, de fleste er fortsatt uprøvd og venter på nytt besøk.

Nedenfor er vi innom en av dem, husker ikke navn, men kult interiør og nydelig mat. I det hele tatt var Zaragoza en åpenbaring når det gjaldt gode smaker. Nå har vi fortsatt byer å besøke i Spania, men foreløpig er Zaragoza helt der oppe på topp, sammen med Bilbao og Sevilla (..og ja, vi HAR vært i San Sebastian og Barcelona).

Zaragoza er ikke alt for stor, så det var veldig lett å gå på beina for å bli kjent.

Distrito Mexico i Calle Josè Pellicer Ossau. Helt greit med noe meksikansk mat når man begynte å bli litt lei av tapas. Nachos og guacemole blir sjeldent feil.

Å jada, romerene var innom her også. Teatro de Ceasaraugusto.

Murallas Romanas.

Santa Maria Magdalena. Veldig flott kirke. Den var riktig nok stengt da vi gikk forbi, så vi kom oss hverken opp i tårnet eller inn i kirka.

Hoppy Craft Beer House i Calle Casto Méndez Núñez 36 . Nok et nytt stjerneskudd på den spanske øl-himmelen. Skikkelig håndverk disse bryggerne driver med.

Det ble frokost på vedligtidligtoget til Madrid.

MADRID

Vi bodde på Woohoo Rooms Chueca, Barbieri 3, et hostal i distriktet Chueca. Veldig fornøyd med valg av distrikt. Forrige gang bodde vi i nærheten av slottet, og der var det en helt annen atmosfære – mye turister.

I likhet med Zaragoza var dette også et ganske så kompakt rom med god seng ..helt fint med andre ord. Og veldig bra aircondition.

Gata hostalet vårt lå i. Bydelen Chueca er i alle fall foreløpig vår klare favoritt i Madrid. Kjent som “homsestrøket” og kulisser for filmene til den fabelaktige regissøren Almodovar. Det er nesten litt “magisk” å komme fra travle og støyete Centro og over Gran Via, til det rolige og “kule” Chueca. Her er alt tilbakelent og rolig, og skuldrene senker seg ubevisst mens man siger innover nabolaget.

Mercado de San Anton ligger rett opp i gata fra hostalet vi bodde på. Et herlig sted med alle mulige utsalg av mat, fersk og ferdig laget. Det var både rene butikker, blanding av butikk og restaurant, og rene serveringssteder. Noe for enhver smak, med andre ord.

Hamburgeren ble testet ut, og funnet veldig OK.

Vi fant en morsom liten butikk i senteret som var drevet av en liten familiebedrift som hadde startet med produksjon av trøfler i Spania. De hadde importert skog med trøffelrøtter fra Frankrike. Så nå har vi en liten trøffel som ligger å venter på oss til neste gang vi kommer til Altea.

Katt og brukte bøker blir aldri feil her i gården.

Fine gater med mange trær i Madrid. Hadde 46 grader i sola så vi var veldig opptatt av å finne skygge og litt bris.

Parque de El Retiro har vel de fleste besøkt som har vært i Madrid. Vi har også vært der før, men det er bare så fint der at vi ikke kunne gå forbi. Kommer garantert til å dra tilbake hit ved neste besøk også.

Källa i Calle de Barbieri 20. Microbryggeri med svenske aner (derav navnet, som på norsk er “kilde”). Verdt et besøk. Lå i samme gate som hostalet vårt.

Må jo bare ha med et bilde fra Gran Via, særlig siden dette ikoniske bygget var dekket av stillaser sist vi var her.

Plaza Mayor. Siden vi har vært i Madrid tidligere, gikk vi denne gangen litt lettere forbi de store severdighetene.

Mercado de San Miguel: dette er virkelig stedet å komme til for oss som liker å finne små skatter av deilige smaker og delikat anrettet mat. Her er det bare småretter å få kjøpt, ikke vanlig kjøtt, fisk, ost mm., som man finner på de vanlige markedshallene. Vi var her ved åpning to morgener. Særdeles hyggelig start på dagen. Det er bare å handle det man har lyst på, og så finne en ledig plass for å spise “fangsten”.

Bao med syltet rødløk.

Mozarella-disken..

Taberna deAngel Sierra ved Paca de Chueca. Skikkelig kul bar, med fin uteservering på torget Placa de Chueca. Anbefaler å finne deres “hjørne” av torget i mylderet av serveringssteder.

Placa de Chueca

Puerta del Sol med Bjørnen og jordbærtreet. Symbolet for Madrid. Vi måtte faktisk sjekke opp dette med jordbærtre, og det er faktisk et tre som heter det. Lurte lenge på hvor store jordbærplanter Madrid hadde, eller hvor små bjørnene her var.

Fint bygg som vi gikk forbi på vei til slottet.

Slottet, Palacio Real, et av de større slottene i Europa. Neste gang får vi stille oss i kø og se om vi kommer oss inn.

Rio Manzanares. Ved forrige besøk i Madrid fikk vi se rimelig store fisker i det grunne vannet. Denne gangen fikk vi se andunger og andre små fugler som vadet rundt.

Atocha, “vår” togstasjon, nok en gang.

Ikke så veldig konsentrert turist på hjemveien, men nå kan vi vel denne togturen utenat. Alle (begge) var enige om at det hadde vært en fin ferie i ferien.

Barcelona!! Endelig en ny spansk by i beltet, og nå slipper vi å høre “Hva? Har dere av alle ikke vært i Barcelona“? Joda, nå har vi det. Etter noe regnfulle dager i Altea, og noen litt finere i Valencia fortsatte vi nordover med tog til Barcelona for noen dager her.

Siden vi hadde fått med oss venner fra Tromsø tok vi oss råd til å leie ei litt større leilighet i Eixample-området. Det var terrasse med leiligheten, men den blei lite brukt da det var kjøligere enn hva vi hadde trodd. Vi leide den av BCN Apartments Rentals. De hadde døgnkontinuerlig service og det var egentlig veldig greit. Leiligheta hadde en grei størrelse og og greit innredet. Det eneste å klage på var at det ene soverommet hadde ei litt lita seng, og et kjøleskap som pep konstant. (De prøvde fortvilt å fikse det)

Vi var alle veldig fornøyde med området vi bodde i. Gata vår hadde gangfelt og uteservering hele veien ned til Placa de Catalunya. På hele Rambla de Catalunya var det ganske livlig og folksomt, men i all hovedsak folk som så lokal ut. Samtidig var det helt grei rusleavstand til gamlebyen og de viktigste attraksjonene. Det tok oss 15 minutter ned til starten av La Rambla.

Vi har jo skjønt at Barcelona er en stor by, og at det kan være vanskelig å nå over byen på et par dager. Så vi stakk fingeren i jorda og kjøpte oss et todagers-pass på en “hop on-hop off” buss. Vi lærte også at skal man se de store severdighetene, så bør man bestille billetter en del dager i forveien. Men vi fikk da sett rimelig mye fra utsiden.

Det var folksomt rundt Sagrada Familia allerede tidlig på morgenen, men når man går bort til den lille dammen som ligger foran hovedinngangen, så fikk man tatt ok bilder, hvor det i alle fall tilsynelatende ikke er masse folk. Men i virkeligheten er det masse folk, over alt.

En av turistattraksjonene som det ikke var billetter ledig til var Park Güell, men vi hoppet av turistbussen og ruslet opp på haugen der parken ligger. Det viste seg å bli en flott tur, hvor vi egentlig fikk se det meste av parken, i tillegg til at det var masse å se i området rundt den.

Her skal arkitekten Gaudi, Barcelonas “rockestjerne”, ha bodd i 20 år. Boligen er nå gjort om til et museeum.

Etter et par timer med sightseeing var man jo rimelig klar for mat. Vi hoppet av nede ved La Rambla, men fant fort ut at vi måtte komme oss unna den verste turiststripa. Ved Mercat de Santa Catalina fant vi en god og enkel italiensk spiseplass, Blau Cucina e Caffe.

Morsomt konsept: man starter med en ferdig bit Margherita, og så legger man til det tilbehøret man vil ha. Kjempegodt!

La Rambla.

Mercat de la Boqueria. Veldig folksomt inne på markedet.

Ei gate vekk fra La Rambla var det mye mer rolig.

Ok, ølhunder, her kommer et hett tips for Barcelonaturen. Maestrò er et lite bryggeri med matservering. Kult lokale inne, og hyggelig uteservering i gaten utenfor.

Det er ikke lett å finne spennende øl i Spania, og overraskelsen var derfor stor når vi ramlet over dette stedet, som faktisk lager øl på aller øverste hylle. Dette tåler sammenligning med hva som helst. De har faktisk også veldig god mat, noe som gjorde at det var et flott sted å gå for både ølhunden og de andre.

Bryggerimesteren til høyre, i arbeidsmøte.

Fantastisk å bo i et område så er så grønt, og ganske rolig.

Debutis. Hjemmelagede pølser som de unge entusiastene virkelig hadde lagt sjelen i å presentere på best mulig vis. De åpnet sist september, og de fortjener virkelig å få besøk av flest mulig, slik at de klarer seg og kan server sine herligheter i årene som kommer. Superdigg mat!

Botifarres (pølsene) på meksikansk vis. God var den!

Vi fikk også i oss dagens grønsaker, grillet purre. Annerledes og spennende.

På ren impuls bestemte guttene seg for å dra å se Barcelona spille mot Levante. Billettene ble bestilt på den offisielle nettsiden til FCB kvelden før kampen, og det ble konge-plasser på dem. Sykt fullt på banen til og fra Camp Nou, men hyggelig stemning.

Nyfrelst FCB-fans.

Skulle man sett, vi fikk altså oppleve Messi avgjøre La Liga med 99 000 elleville fans på stadion. Det blir til å sitte i lenge, dette.

Feiringen varte lenge, og til slutt fyrte de i gang en vanvittig fyrverkeri, som bildet på ingen måte yter rettferdighet. Det var helt ellevilt!

Mens guttene var på fotballkamp hadde jentene seg en meksikansk aften på Taqerias Tamarindo. Når man blir møtt med dette hjørnet kunne neppe noe gå galt, og det gjorde det heller ikke.

Guacamolen var så god at den ikke ble avbildet, den ble spist!

Mango margaritas.

Monestri de Montserrat, litt inn i landet fra Barcelona. Her ligger et flott Benedektinerkloster for munker. Det meste er bygget opp i nyere tid da det gikk hardt for seg under Napoleonskrigen, og klosteret ble lagt i ruiner. Vi dro dit med en organisert tur gjennom Castlexperience winetours. Da vi fikk med oss både kloster og vin-guiding. Jepp, det klosteret man så vidt skimter der oppe.

Man kommer seg opp med tog, gondolbane, bil eller på beina. Vi fikk prøve toget opp, og bussen vår ned.

Fjellene er så porøse at det kun er lov med friklatring. Vi så et par gærninger på vei opp på to av toppene. Dem om det.

Staiway To Heaven. Vist nok med gjerde rundt… Guiden vår, Albert, fortalte at man kan få det utlimate Instagram-bildet fra toppen av skulpturen, men da får man like raskt bilde av seg selv i håndjern. (Det er innstilt overvåkingskamera mot den)

Nonneklosteret ligger litt ned i lia, men også det er flott plassert.

Fjellet sett fra baksiden, på vei med bussen mot vin-smaking.

Vi fikk oss fortalt at det har vært folk og hus her siden 900-tallet. Dette på grunn av at gården har en ordentlig brønn. Nå driver samme familie så stort innenfor vin at de bor i Barcelona, men bruker faktisk hus og borg til feriehus, og ikke bare til turisme og vin-smaking. Gården heter Oller Del Mas.

Vi var en blandet gjeng på tur. Fra Østerrike, USA, Argentina, Norge og India.

Dette var en flott måte å avslutte en fin ferie på, og vi kan vel si at spiren til en ny tur er sådd. Dette landskapet vest for Barcelona må utforskes.

Nytt land, ny by. Pers bursdagsgave fra fruen.

Vi fikk tips fra en dubliner vi kjenner om å bo litt sør i byen, og havnet på Camden Court Hotel. Typisk konferansehotell med store rom, bra standard og basseng/treningsrom. Anbefales! NB: det er lurt å bestille et stille rom, fordi veien på den ene siden er veldig trafikkert.

Vanligvis bruker vi ikke dra på så mange severdigheter, men Trinity College med Book of Kells og Old Library måtte vi ha med oss. Colleget ble opprettet i 1592 av Elisabeth I.

Book of Kells er en av Irlands eldste skrifter, og skrevet på kalveskinn. Før man kommer inn til selve boka er det en utstilling med informasjon om den. Selve boka er ikke lov å ta bilde av. Har lest at de blar i den hver dag, slik at det alltid er en ny side å se. Vi var så heldige at vi var nesten alene i rommet og kunne ta en god kikk på sidene. To av sidene vi fikk se var med bare illustrasjoner og ornamenter (lik bildet under). Imponerende bok til å være fra 700- eller 800-tallet.

The Long Room Of The Old Library. Helt fantastisk rom, skjønner godt at dette rommet inspirerte til biblioteket i Harry Potter filmene.

Inne i Long Room er den berømte irske harpen utstilt. Det er denne som smykker logoen til Guinness, samt at den vel er symbolet på Irland. Den er en av de eldste harpene som fortsatt eksisterer, og den er utrolig flott dekorert.

Etter ovennevnte severdigheter tok vi noen andre litt raskere, som Dublin Castle.

St. Patrick’s Cathedral.

Christ Church.

Man må ha litt næring i løpet av dagen, og her stoppet vi på impuls, bare fordi det så hyggelig ut. Anbefales virkelig, dersom man liker kaker og annet bakverk. Ligger like ved St. Patricks.

Shopping! Per var den heldige på denne turen, og fant en flott tweedjakke.

Mye fint i bruktbutikken Siopaella, men ganske kostbart.

Håndsydde sko ble ikke med til Norge.

George’s Street Arcade inneholder masse små boder og butikker. Alt fra suvenirbutikker til mat, og fudge!

Denne karen hadde sinnsykt god fudge!

Obligatorisk skattejakt i vinylbunkene.

Molly Malone, Dublins mest kjente dame.

Herlig med den første Guinnessen i Irland, og ja, den smaker faktisk bedre her enn i andre land. Dette er på Devitts i Camden Street, en flott pub med skikkelig god mat. NB! På kvelden kan det være lurt å ta turen opp trappen til andre etasje, der er det ofte live musikk og god stemning.

Fish’n Chips

En hel vegg med forskjellige irske whiskyer

Teeling Distillery. Lærerik omvisning, ikke bare for den som er interessert i drikken. Her var det mye historie om byen og landet.

Omvisningen og prøvesmakingen var en 50-års gave fra gode venner. Riktig trivelig, var det.

The Beer Marked, i nærheten av Christ Church. Dersom man liker microøl og burger, så er dette stedet et must. Superdigg burger!

Vi hadde forventet et mer vinterlig Dublin i februar, men det var faktisk tilløp til vår. Deilig!

Oscar Wilde hugget i stein i Merrion Square Park.

Reklame for begravelsesbyrå, faktisk.

The Long Hall, ved Dublin Castle. Stilig gammel pub.

Temple Bar, området for utdrikningslag og fulle turister. Tar seg best ut på bilder.

Ha’penny Bridge på kvelden.

The Stags Head. Klassisk pub, like utenfor Temple Bar området. Her er det mest lokale folk, og ikke mange turister selv om dette er en kjent plass.

The Bernhard Shaw, like sør for hotellet. Det ser ut som en helt vanlig pub fra gata. Det er det ikke på noen måte. Det åpner seg nye rom bakover i lokalet, og så kommer man ut i en stor bakhage/gård, hvor det var veldig populært blant de lokale, selv i februar.

Inne i bakhagen står en dobbeltdekket buss, som er bygd om til pizzeria. Kjempegode pizza. Kjøp øl i baren, gå inn i bussen og bestill en pizza, og ta alt med opp i andre etasje.

Frokost på Brother Hubbard South.

Hadde lest at man bare måtte prøve havregrøt i Dublin. Denne så snål ut, var faktisk kald, men kjempegod.

Guinness! Nok en gave fra venner. Per hadde fått en såkalt Connoisseur Experience, med privat smaking og foredrag.

Vi var usedvanlig heldig med både verten Allan, som var svært underholdende og gruppen vi var sammen med.

Guinness viste seg å være mer variert enn bare svart Stout.

Gravity Bar på toppen av Guinness. Storartet utsikt og veldig god stemning. Anbefales til alle som er innom Dublin, helt uavhengig om man liker øl eller ikke.

Temple Bar på dagtid, ca det samme som på kveldstid.

The Spire. 120 meter høy. Skikkelig lang pinne.

The Famine Sculptures til minne om den store sultkatastrofen i 1845 – 49.

Gode drinker på Peruke & Periwig, ellers ingen kommentar..

La Cave Wine Bar, South Anne Street. Ikke lett å finne, men det er verdt innsatsen. Trivelig kjellerlokale og nydelig mat.

Ny dag, og nytt frokoststed. Dette er The Bretzel Bakery, en institusjon i Dublin. De er kjent for sitt soda bread, men vi gikk for scones.

Siste dagen av turen ble det en spasertur sørover og ut av sentrum mot Harold’s Cross. Puben til Irish Reds (Liverpool-fans) ligger her. Det viste seg å være et flott område, med fine bygg og parker.

Mc Garry’s Bar. Her ble det fort fullt og skikkelig god stemning.

Litt på impuls ble det nyttårsfeiring i Valencia. Vi hadde egentlig tenkt oss til Alicante, men Valencia fristet mer.

Busstasjonen i Benidorm er et supert utgangspunkt for å reise rundt, både lokalt, regionalt og videre ut i Spania og resten av Europa.

Denne gangen bodde vi på et hostel som heter Antigue Morellana,
Carrer d’En Bou, 2. Rommet var helt greit, ikke noe fancy, men mer enn bra nok. Sengen var ordentlig god, og vanntrykket utmerket. Ingen av delene er en selvfølge i Spania. Dessuten var personalet særdeles hyggelig (familiebedrift).

Tårnet til Iglesia de Santa Catalina er virkelig verdt et besøk. Fin trim opp trappene, og så har man hele Valencia som utsikt.

På dagtid var temperaturen ganske fin, i alle fall i solen. Valencia er ganske tett bebygd, så det er ikke bare å finne gode plasser å sitte med sol på vinteren når solen står lavt. Tipset da er å gå til kirkeplassen, Placa de la Reina. Masse turister, men det får stå sin prøve.

På tur til nyttårsfeiringen. Masse fint dekorerte gater.

Det blir ingen bilder av fantastisk mat fra nyttårsaften. Vi spiste riktignok til lunsj på Tinto Fino Ultramarino, og det er jo alltid en suksess. Den “fine” nyttårsmiddagen tok vi på Rincon 33, som er ranket høyt på Tripen mm. Dritplass, med unntak av komikken med servitører som snubler rundt og søler på gjestene. Maten så fancy ut, men smakte lite og ingenting.

På Placa del Ayunetemento var den store nyttårsfesten. Tusenvis av folk, men ikke noe stress med knuffing eller annet ubehag. Bare glede og fin stemning, og i god spansk ånd: alle er med, småunger, gamle, hunder, absolutt alle. Veldig koselig.

Det har vært fast praksis i noen år nå å arrangere show før og etter midnatt med lysshow og kjente DJer, i år bare kvinnelige. Det var veldig stilig.

Vi måtte også denne gangen ta turne langs en del av den 9 kilometer lange byparken (Jardines del Turia), som ender opp i den berømte Ciudat de les Arts i les Ciencies (på Valenciansk).

Puente del Mar, vist nok fra 1591. En av de mange broene som går over parken.

Ellers er det flott å bare vandre rundt på måfå i de vakre gatene i Valencia. Første nyttårsdag var det temmelig stille og rolig på morgenkvisten.

Tyrefekterarenaen er nydelig, uavhengig av hva man måtte mene om tyrefekting. Den brukes til alt mulig kulturelt, konserter, teater, mm. Har ikke sjekket om den også brukes til tyrefekting.

Vi snublet over over en helt spesiell plass på vår vandring, Ostras Pedrin, Carrer de Bonaire 23. Vi var nok veldig heldig, for vi var nesten alene der, og fikk maks service. De hadde masse ulike østers, og vi fikk en detaljert gjennomgang av menyen, på spansk. Kort tid etterpå var det smekke fullt.

Den ene er fra Asturia og den andre fra Valencia. Husker ikke hvem var hva. De hadde en hel meny med forskjellige østers.

Esglesia Sant Nicolau er en skikkelig “kremkake – kirke”. En kulturell ting må vi få med oss på hver tur. Denne kirken er nettopp åpnet for publikum etter lang tid med oppussing, og den er verdt besøket.

Mathallen, Mercat Central, er berømt, og det er helt fortjent. Her er det aller meste til salgs. Bildet er for eksempel fra en butikk som bare selger ulike egg. Tenker de har litt peiling på …egg.

Man får også kjøpt mat og drikke rundt om i hallen, og ikke bare på de åpnebare stedene som er serveringssteder. Også flere av de vanlige salgsbodene selger godsaker som kan spises her og nå, noe vi ikke oppfattet første gangen vi var her.

Finnes det en platesjappe med brukt vinyl der vi ferdes, så må den sjekkes ut. Det ble en fin fangst denne gangen også.

På tur til bussholdeplassen siste dagen tok vi turen innom en kattekafè. Her tar de inn gatekatter, vaksinere og steller dem, og sosialiserer dem i kafèen før de finner et fosterhjem eller et foralltidhjem. Flott tiltak, og en helt annerledes opplevelse enn alt annet man gjør på reisen. Veldig hyggelig avslutning på turen.

Milano – det var på høy tid!

Vi har vært en del ganger i Italia, uten å ha sett noe annet enn Roma. Derfor var det på høy tid at vi fikk sett noe annet i det flotte landet. Milano har stått høyt på listen lenge, og nå passet det fint med en langhelg uten andre planer.Vi fant en flott liten leilighet i bydelen Brera. Første gangen vi har brukt Airbnb. Funket veldig greit, og leiligheten var helt super for oss.

Området er preget av noen små koselige butikker og  spiseplasser.Det var ekstra hyggelig å møte Margrete rett etter ankomst. Hun er vel som lokal innbygger å regne etter så mange år i Milano. Vi skylder henne mange takk for både tips vedrørende sightseeing og ordning med diverse billetter.Vi bare måtte ha pizza første kvelden.Enda viktigere: italiensk espresso. Det er bare mye bedre enn all annen kaffe. Flott start på dag to.Første punkt på programmet var et besøk i Santa Maria delle Grazie for å se Nattverden av Leonardo da Vinci.

Heldigvis hadde Margrete kjøpt oss billetter flere uker i forveien. Her ble man sluppet inn i små grupper, hvor vi fikk se Nattverden i 15 minutter, før vi ble sluset ut igjen. Til vår store overraskelse var det lov til å ta bilder her inne, så lenge man ikke brukte blits.

En liten pust i bakken mens det regnet. Spritz Aperol måtte jo testes ut. Milano har noen skikkelig flotte, gamle trikker, med mye sjarme. Vi kjøpte oss to-dagers pass som kunne brukes på trikk, buss og metro. Morsomt å kjøre rundt å se byen og folks hverdag på denne måten.

Etter diverse trikker på måfå rundt i byen, hoppet vi av et helt tilfeldig sted og fant en liten sjappe med deilig gelato.Castello Sforzesco bydde på overraskelser, for innenfor murene var det denne helgen et lokalt matmarked. Masse spennende mat og diverse underholdning.

I tilknytning til castello ligger parken Sempione. Skikkelig flott! Så en liten koloni med skilpadder som lå og solte seg.

Aperitivo, en liten drink med tilbehør før middag, er populært. Tror nok dette var et “se og bli sett” etablissement. Vi fant vår lille stamplass Bar Tabacchi like ved leiligheten, hvor de serverte diverse godbiter når det var tid for aperitivo. Etter en aperitivo spiste vi en god siciliansk middag hos Sicilian Brera Wine & Food Art Milano. Det ligger bokstavelig talt rett utenfor døra til leiligheten.    

Ny dag og nye muligheter. Vi hadde bestemt oss for at vi hvertfall måtte få med oss Doumoen, både få se den innvendig og få besøke taket her.Oppdaget fort at det var veldig smart å komme tidlig. Og å kjøpe billettene på billettmaskinene i stedet for å stille oss i kø for billetter.Køen så ikke slik ut da vi kom ut av kirka… sier bare, kom tidlig.

Vi måtte ut av kirka og opp smale trapper for å komme oss opp på taket. En liten overraskelse var at man gikk både opp og ned samme vei.

Rimelig flott utsikt herfra! Synd at det var så pass mye dis at vi ikke fikk sett fjellene i horisonten.

Galleria Vittorio Emanuele er et eksklusivt og nydelig kjøpesenter med bare luksusbutikker.  Bra vi gikk gjennom før butikkene åpnet her inne.

Den berømte oksen. Man skal vist snurre rundt på helen 3 ganger for hell. Vi gjorde det ikke, men nok av dem som prøvde det ut.Navigli ble anbefalt av kjente som hadde vært i Milano. Det er virkelig et nydelig område, selv om det er mye turister med tilhørende turistfeller. 

Hadde oss en pust i bakken hos StraRipa Bar.Flere som koste seg i sola i kanalene i Navigli.Osteria Delbinari ligger litt unna turistløypa langs kanalene, og dette viste seg å være et veldig godt valg. Nydelige lokaler, deilig mat og vin. 

Ossobuco alla Milanese.

Basilica di Sant’Eustorgio.Santa Maria del Carmine, rett ved leiligheten. Santa Maria Presso San Satiro, en selsom opplevelse på grunn av den optiske illusjonen som er skapt på veggen bak alteret.  Anbefales!San Maurizio al Monastero Maggiore.  Nydelig den også.Denne merkelige skikken med å innrede kirker med skjelettdeler. Her i Milano var det Santuario Di S. Bernadino alle Ossa. Det skal visstnok være en måte å bevare de begravde på når man bygger oppå en kirkegård.

Litt preget av mye gåing fra kirke til kirke. Da er det greit å slappe litt av med god italiensk vin på Cantine Isola. Verdt et besøk. 

Toalettet var nå “så där…”Viktig med god pleie mellom slagene.

Italiensk frokost. Bakverk og kaffe. Høres helt feil ut for en nordmann, men det oppleves likevel som helt rett. Djevelsk godt bakverk i denne byen. Vi hadde gledet oss til å få se Bosco Verticale, som ligger i området Porto Nuova. Den vertikale skogen er to boligblokker som er rimelig grønne… Og her snakker vi store busker på terrassene.

Vi måtte naturligvis innom berømte Corso Como 10 når vi først var i området. 

Dette var virkelig en opplevelse: Eataly Milano Smeraldo. Tre etasjers kjøpesenter med kun mat og drikke i alle etasjer. Du store verden så mye spennede og fristende! De selger mat, lager mat, serverer mat… 

Dette kalles fersk ost, og dèt var det. 

Turen ble avsluttet med besøk hos Margrete og Alberto. Det ble en fantastisk kveld med nydelig hjemmelaget mat, god drikke, cubanske cigarer og gode samtaler om det aller meste. Godt fornøyd på vei hjem til det litt kjøligere nord.