London – endelig!

Ofte stilt spørsmål: har DERE aldri vært i London? Vi hadde faktisk ikke det, men nå har vi endelig vært der. Vi valgte denne gangen å høre på erfarne London-reisende siden dette var første turen hit, og valgte å ta lett på byen i første omgang. Vi holdt oss langt unna alt som krevde forhåndsbestilte billetter, venting, bestemte tidspunkt og kø-ståing. Det får vi heller ta neste gang.

Veldig behagelig med direktefly mellom Tromsø og Gatwick. Lokaltoget inn til Victoria Station var greit, men veldig fullt. Vi reiste med små kofferter, og var veldig glad for det.

Vi bodde på The Belgrave i bydelen Pimlico siden vi skulle reise fra Victoria Station med tog rimelig tidlig den dagen vi skulle hjem. Rolig og hyggelig område med pene bygg, og nok av butikker, barer mm.

Rommet var helt ok. Ikke så stort, men rent og pent, og et stort pluss for kjøleskap på rommet. Frokosten var enkel, men veldig god. Man kunne også bestille “Full English” for et tillegg i prisen.

En liten pitstop på White Swan før første runde med oppdagelser etter ankomst. Vi hadde planlagt hvor dagen skulle ende, så nå måtte vi ha et planleggingsmøte om hvordan vi skulle gå for å få med oss mest mulig på veien mot Soho.

Vi gikk først til Big Ben, parlamentsbygningen og Westminster Abbey.

Vi tok et glass på en temmelig kjent vinbar som heter Gordon`s Wine Bar. De har uteservering, men det anbefales virkelig å gå inn, det er akkurat så stilig og koselig som det ser ut på bildet.

Det var også mulighet for å kjøpe seg ostetallerken. De som “gikk” forbi oss, så veldig fristende ut.

Veldig lett å se når man kom til Chinatown. Alle gatene hadde hengt opp røde lanterner.

En del av China Town

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å avslutte dagen med hamburger på Burger and Beyond Soho. Vi hadde lest og hørt mye om plassen, og burgerne var bra, men ikke SÅ bra som alt fuzzet på nett tilsa. De var i alle fall fristende å se på, det skal de ha.

Etter middag ruslet vi litt sikk sakk hjemover mot Pimliko. Vi fikk med oss Trafalgar Square, St. James Park og Buckingham Palace.

Trafalgar Square
Buckingham Palace – fra en ikke så kjent vinkel.

Dag 2. Etter en veldig god frokost på hotellet, så satt vi oss på rute 24 rett utenfor hotellet. Bussen tok oss hele veien opp til Hampstead Heath og Parliament Hill. Skikkelig fin sightseeing for en slikk og ingenting. Liker opplegget med å bare “tappe” inn med vanlig bankkort ved påstigning.

Boligområdene der oppe var temmelig posh, og i det hele tatt veldig fint.

Det var først og fremst utsikten som lokket oss opp til Hampstead Heath, og den skuffet ikke.

På veien tilbake hoppet vi av ved Camden Market. Gammelt og kjent marked med litt av det meste. Ganske digert og uoversiktlig, men gøy å rusle rundt å se på smått og stort.

Funky spiseplasser

Vi ruslet videre mot sentrum langs Regent`s Canal. Veldig pittoresk og koselig. Her var det oss, et par turister til, og noen joggere. Rimelig stor kontrast til folksomme Camden Market/Town.

På veien gikk vi oss inn i en liten “landsby” av kanalbåter som så ut til å ligge der på permanent basis.

Litt tilfeldig stoppet vi opp for en liten kaffe og kanelsnurr på Boxcar Baker & Deli. Herregud så godt bakverk. Dagens vinner.

Mercato Mayfair er et skikkelig stilig matmarked i en ombygd kirke. Det er en flott takterrasse i tillegg. Ikke det største utvalget av mat og boder, men de fleste vil nok finne noe å spise her.

Går man ned i kjelleren er det et par serveringssteder der også, og ikke minst et eget bryggeri. Veldig stilig, og ganske bra nivå på brygget.

Vi prøvde oss på gyosa og ramen fra Steamy & Co’s Bao Dumplings and Ramen. Slett ikke verst.

På veien hjemover svingte vi innom Bayley og Sage ved en tilfeldighet. En nydelig butikk hvor man fikk kjøpt det meste av rimelig eksklusive matvarer. Vi slo til med champagne, kjeks og ost. Vi kjøpte også noe jeg ikke tror vi tidligere har spist, Shortbreads. I ettertid fant vi ut at dette var typisk skotske kjeks. Ikke slankekost, men godt.

Shortbread

Neste dag siktet vi oss inn mot Kensington, Notting Hill og Portobello Road Marked som start på dagen.

Hyde Park

Vi tok Portobello Road opp mot det kjente markedet. Vi kom så tidlig at verken boder eller turister hadde kommet helt på plass. På veien opp passerte vi den berømte bokhandelen fra filmen Notting Hill, som nå er en suvenirbutikk. Hadde det ikke vært et enormt bilde av Julia Roberts i vinduet, så hadde vi sikkert oversett den.

Turens store funn var Chai Guys Bakehouse. Kombinert tehus og bakeri som vi besøkte før vi begynte å vandre i gatene hvor markedet ligger.

De har virkelig tatt teen chai til et helt nytt nivå. Helt utrolig godt. Servicen var også veldig hyggelig.

Dette herlige bakverket blir til i det lille rommet i bakgrunnen, mens man sitter og nyter sin chai ute i cafèen. Det blir bare å komme seg rett tilbake hit ved neste besøk til London.

Vet ikke helt hva Portobello Road Marked er mest kjent for, men det var veldig mye brukte klær nederst. Ikke helt loppemarked, men ikke langt unna. Kan hende vi tittet innom feil område. Etter hvert som vi vandret lengere oppover, ble de forskjellige små bodene mer interessante. Da dukket det opp både mat og boder med diverse antikke, og ikke så antikke ting og tang.

Man finner det meste på markedet her. Disse ble ikke med hjem.

Etter å ha innsett at det ble lite shopping, tok vi en helt annen vei ned fra Portobello Road og nedover mot området bak Kensington Palace.

Churchills Arms, absolutt verd et besøk. Engelsk tradisjonell pub i fronten, og lengre inn lå det en thai-restaurant. Maten så skikkelig bra ut, men vi stod over da vi hadde helt andre planer.

Vi hoppet på en Über-båt fra Millibank pier og innover mot byen. Her “tappet” vi inn og ut med helt vanlig visa-kort. Mye rimeligere enn å ta en sightseeing-båt på Themsen. Vi snakket om å dra helt til Greenwich Park, men valgte å hoppe av på stoppet før Tower Bridge, og gå til Borough Marked for lunsj.

Parlamentet
Blackfriars Bridge

Markedet var litt kaotisk og uoversiktlig, men verdt er besøk. Man bør gå rundt og se seg litt om før man kjøper seg mat, bare får å få litt oversikt over hva som finnes, og hva man har lyst på. Det var veldig lite plasser å sitte, så verdt å finne noe som kan spises stående.

Saltet kjøtt med gassbrent ost i bagels. Ser fancy ut, smaker bare sånn passe.

Scotch egg – dette var ikke varmt.. Burde nok ha sjekket det før vi bestilte.
Jordbær med flytende sjokolade. Ble ikke testet på denne turen.

Vinneren for vår del, Sausage Roll. Vet ikke helt hva vi forventet. Pølse i butterdeig?? Det vi fikk var godt krydret og kvernet kjøtt i butterdeig. Faktisk veldig godt. Har jo aldri spist det før, så om dette er en vanlig Sausage Roll, eller ikke, det aner vi ikke da dette ble den eneste.

The Shard! Det høyeste bygget i Storbritannia.

Ca 30 min etterpå.

The City var definitivt finest etter mørkets frembrudd, og vi tok vel egentlig en kveldstur den veien for å ta noen ok bilder.

Ikke noe tvil om at også Tower Bridge tok seg best ut med sin fine belysning når mørket hadde falt på.

Ny dag, nye muligheter. Westminster Cathedral var dagens første besøk. Dette var faktisk den eneste kirken vi var innom på turen, noe som er veldig ulikt oss.

Tid for Liverpoolkamp. Vi hadde lest at Spread Eagle var stedet for en Liverpoolsupporter på kampdag, og det stemte virkelig. Utrolig god stemning og skikkelig hyggelige folk. Anbefales på det sterkeste for Liverpoolfans om man er i byen på kampdag.

Enkelte var på fotballkamp, mens andre tok en titt i noen butikker.

Oxford Street

Tilfeldigvis kom vi over Craft Beer Co. Anbefales både for de som vil ha øl, og de som vil ha en whisky. Her var det veldig mye rart og spennende. Vi greide å telle 48 ukjente øl-sorter på tappetårnene. De hadde også helt grei vin. Riktig nok ikke det store utvalget, men når man har vært på sin andel av brune engelske puber, så er man ikke alt for kresen.

Under brua her var vi innom en vinbar som heter The Winemakers Club. Ikke noe å rope hurra for. Heller noe å holde seg unna når det er kaldt ute, for det var like kaldt inne.

Vi avsluttet dagen på CASK Pub and Kitchen i vårt nabolag, Pimlico. De reklamerer med at det er første mikrobryggbar i London. Mange spennende øl og ikke minst en svært hyggelig service.

Neste morgen tok vi nok super bussrute, rute 26, fra vårt område og helt til Spitalfields, da vi hadde siktet oss inn på flere markeder i området. Glemte helt av å gå innom The Truman Brewery Markets, men det får man ta ved neste tur.

Det er absolutt verdt å ta turen hit for å se på de 20 supersøte elefantungene i bronse og deres mor. De skal være kopier av faktiske elefanter som tas godt vare på i et reservat i Afrika. Alle har en plakett med navn og historie.

Spitalfields Marked er ganske fint med mye bra kunst og diverse annet. Ikke så mye ræl og suvenirer som vi så på andre markeder.

Denne hyggelige damen hadde en spennende utvalg av vinyl som ikke er lett å få tak i ellers. En stykk LP ble pent tatt med hjem til Tromsø.

Et besøk til Horizon 22 er definitivt verdt et besøk. Dette er Londons høyeste utsiktspunkt, og det er gratis. Man bare booker seg billetter når de legges ut en dag i uka. Eller som oss, gå bort til inngangen og sjekk om det er noen ledige billetter. Skann en QR-kode, hent billetten og vis den til vaktene i døra, og simsalabim var vi helt oppe på 254 meter, med litt dotter i ørene. Helt fantastisk utsikt!

Utrolig lite folk til at det er gratis, søndag og midt i London.

Dessverre var vi ikke så heldige med været, men skal ikke klage. Og for de som trodde vi var oppe i London Eye, nix. London Eye er så lite at det ikke vises ordentlig i bildet, men det skal være en plass til høyre bildet, på andre siden av elven.

Fint å se ned på “The Walkie Talkie” og over på The Shard.

Etter å ha kjent litt på høydeskrekken var det fint å komme ned på bakken igjen. Vi fant oss en hyggelig pub inne på Leadenhall Marked for et pust i bakken, og lading av mobilen. Vi så et område med mange turister som tok bilder, og fant ut at noen scener fra Harry Potter og de Vises Sten hadde blitt filmet her.

St Dunstan’s in the East, en ruin av en kirke som ble bombet under andre verdenskrig. Nå er det en offentlig hage. Koselig og stille plass som gir en fin kontrast til det pulserende bylivet.

Her som ellers i London, dyrene i parkene er veldig tamme.

Vi ruslet ned til Themsen og fulgte den et stykke før vi krysset elven, og fortsatte på østsiden oppover mot Pimliko.

Shakespeare’s Globe

London Millennium Footbridge er både fin og en veldig bra måte å få litt perspektiv på byen uten å må stå på en trafikkert bru.

Mange fine utsiktspunkter når man rusler oppover langs østsiden av Themsen. Skikkelig bra utsikt til Horizon 22. Det er det høyeste bygget i bildet her.

London Eye er veldig populær, det vil si ganske lange køer. Vi sto over denne gang, og ruslet hjem til Pimliko-området for siste gang, nok en gang via Big Ben.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *